RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik ble Ida en stjerne


Elen Roaldset var direktør for Naturhistorisk museum på Tøyen da fossilet Ida ble kjøpt. Forrige uke kom fossilet tilbake til museet etter å ha vært på en liten verdensturné. ALLE FOTO: KRISTIN TROSVIK
Elen Roaldset var direktør for Naturhistorisk museum på Tøyen da fossilet Ida ble kjøpt. Forrige uke kom fossilet tilbake til museet etter å ha vært på en liten verdensturné. ALLE FOTO: KRISTIN TROSVIK
Elen Roaldset forteller om den spennende reisen hun har vært med på siden oppdagelsen av det som kan bli historiens mest kjente fossil - Ida.

TØYEN: Elen Roaldset var direktør for Naturhistorisk museum på Tøyen i ti år fra 1999 til 1. mai i år. Roaldset er professor i geologi og var blant dem som kjempet for at Ekebergskråningen skulle vernes som naturreservat, noe som skjedde i 2008. Før hun gikk ut av direktørstillingen var hun også med på eventyret om Ida - den lille primaten som levde ved en innsjø i Tyskland for 47 millioner år siden.

Et unikt funn

Det var vinteren 2007 at Jørn Hurum banket på kontordøra til sin sjef Elen Roaldset og fortalte om det fantastiske fossilet han hadde fått tilbud om å kjøpe på en fossilmesse i Hamburg.

- Det var jo regnskog og tropiske forhold i Europa på den tiden da Ida levde, forteller geologen.

Messelgruven hvor Ida ble funnet i 1982 er kjent for sine mange godt bevarte fossiler. Området er en såkalt UNESCO-site og er fredet.

- Man har funnet små hester, krokodiller, slanger og mye annet her. Skiferen som har dannet seg i gruven er veldig tett og gjør at fossilene holder seg utrolig godt, sier Roaldset.

Det var derfor ikke overraskende at Ida ble funnet akkurat i Messelgruven. Museumsdirektøren skjønte fort at det dreide seg om et helt unikt funn.

Måtte ta seg råd

Hun var aldri i tvil om kjøpet ville bety mye for museet på Tøyen.

- Jørn trodde nok ikke at vi hadde råd til å kjøpe det da han banket på døren min. Men jeg syntes dette var såpass viktig at Norge og universitetet måtte ta seg råd til det, sier Roaldset.

Hun fikk musumsstyret med på dette, og etter litt pruting ble de enige om en pris på 4,5 millioner kroner.

- Men det var et stort kjøp og vi overtrakk budsjettet ganske grundig, forteller den forhenværende museumsdirektøren.

Kjøpet var for øvrig en lang prosess som foregikk våren 2007.

- Det var en forutsetning at kjøpet skulle skje innenfor alle regler om eksport og slike ting. Vi ønsket ikke at det fra tysk side skulle føles som vi hadde stjålet henne fra dem, sier Roaldset alvorlig.

Samleren som først fant Ida hadde fossilet i sitt eie i 24 år før han ba forhandleren Thomas Perner om å selge det for ham.

- Samleren ønsker ikke å stå fram, men det er en eldre herre som kanskje ville bruke pengene på et godt pleiehjem. Visstnok har han en imponerende samling malerier også, forteller Roaldset.

Forhandleren kjente Hurum og hadde et ønske om at fossilet skulle komme i norsk eie, selv om det etter sigende også var amerikanske museer som var interessert.

Sommeren 2007 dro Roaldset og Hurum til Tyskland for å se på fossilet sammen. En del røntgenundersøkelser og spesialundersøkelser ble foretatt på Senkenbergmuseet, før Ida ble fraktet til sitt nye hjem på Tøyen. Deretter fulgte en intens forskningsperiode hvor flere internasjonale eksperter har vært involvert. Men de har holdt kortene tett til brystet. Det var en del av strategien for offentliggjøringen.

- Det å gi ut den vitenskapelige publikasjonen og samtidig lansere den populærvitenskapelige biten, det vil si dokumentaren, boken, produksjon av kosedyr og nettside, det har vært en genistrek. Man kan lære av dette i andre sammenhenger, for vi vil jo gjerne nå ut til folk med tingene vi jobber med, sier Roaldset.

Braksuksess

Da Ida døde, muligens av karbondioksydforgiftning, ved den vulkanske innsjøen ved Frankfurt for 47 millioner år siden, hadde hun nok ingen idé om hvilken oppmerksomhet hennes lille vesen skulle få i 2009. Roaldset kan ikke huske å ha vært med på noe lignende.

- Vi synes det er kjempeflott. Gøy! Da vi var i New York var det 34 medier til stede under pressekonferansen, forteller hun entusiastisk.

I USA og resten av verden ble nyheten om Ida en kioskvelter over natta. Førstesider i New York Times og Wall Street Journal. Google brukte fossilet i sin logo i seksten timer. I løpet av den tiden ryktes det at to milliarder mennesker hadde vært innom den populære søkemotoren.

- Det er lett å skape oppmerksomhet rundt en rockestjerne, det er noe helt annet å skape blest rundt et fossil. Men Ida er helt eksepsjonell. Hun viser helt klart hvordan aper og høyere primater har utviklet seg gjennom årene. Hun er en viktig brikke, selv om det selvsagt er mange år i utviklingen fra Ida og frem til menneskene som lever på kloden i dag, sier Roaldset.

Torsdag åpner utstillingen "Kan vi tilgi Darwin" på Naturhistorisk museum på Tøyen. Da kan også du selv ta fossilet Ida i nærmere øyesyn.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere