RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik blir Hjaltlandsgata 2


I forhold til det gamle huset er størrelsen og takformen øket, fordi nybygget skal gå helt bort til nabogården i Islandsgata 6. Gesimshøyden er øket, og etasjetallet er endret fra 2 til 3 ½, fordi både kjeller og loft skal tas i bruk som boareal. Materialbruk, fasadeutforming og bygningsmessige detaljer er endret.
I forhold til det gamle huset er størrelsen og takformen øket, fordi nybygget skal gå helt bort til nabogården i Islandsgata 6. Gesimshøyden er øket, og etasjetallet er endret fra 2 til 3 ½, fordi både kjeller og loft skal tas i bruk som boareal. Materialbruk, fasadeutforming og bygningsmessige detaljer er endret. Foto: ILLUSTRASJON: 2M-INVEST AS
Trebygningen i Hjaltlandsgata 2 brant ned for snart seks år siden. Planene om å bygge nytt er møtt med protester.

VÅLERENGA: Branntomta i Hjaltlandsgata 2 har skapt bekymring i nærmiljøet den siste tiden, etter at det i høst ble kjent at den er til salgs for andre gang. Det er allerede godkjent å bygge et fireetasjers hus med til sammen syv leiligheter.

Byantikvaren, Vålerenga Vel og flere av sameiene i området protesterte mot planene som de mente innebar et bygg med nesten dobbelt volum av det opprinnelige huset, som brant for seks år siden.

Nye eier vil bygge fire etasjer

Tomta ble til slutt solgt til 2M-Invest A/S, og Arnljot Flaate som er innehaver av selskapet opplyser til Østkantavisa at overtakelse skal skje 1. februar og at det er liten grunn til bekymring for bygget som skal settes opp.

Etter at Plan- og bygningsetaten i august 2009 avslo den første søknaden om bygging på tomta, ble det ett år senere søkt på nytt. Denne gang ble søknaden innvilget, og etaten konkluderte med at «tiltaket er tilstrekkelig innpasset eksisterende bebyggelse og bevaringsreguleringen».

Boliggården skal bygges med fire etasjer, inkludert loft- og underetasje, og den skal romme én 2-roms, tre 3-roms og tre 4-roms leiligheter.

– Men akkurat denne inndelingen av leilighetene kan bli endret, sier Arnljot Flaate.

Ble bygget i 1884

Det nedbrente huset ble bygget i 1884, den gang med adresse tilhørende Danmarksgata. I 1896 fikk den lille gatestubben sitt eget navn, Hjaltlandsgata.

Huset har rommet mange slags arbeidsfolk opp gjennom årene. For eksempel viser Oslo Adressebok 1959-60 at det bodde en lagerarbeider, en sjauer, en bilreparatør, samt en enkefrue og hennes datter i gården.

Kanskje var det enkefrua som drev den lille godtebutikken B.B. Frukt og Tobakk som lå med inngang fra Islandsgata, få skritt fra porten til Vålerenga skole? Butikken var et trekkplaster for elevene.

Til tross for strengt forbud mot å forlate skolens inngjerdede område i friminuttene, var det ikke få av unga som sneik seg ut av porten og brukte opp slantene sine på tyggegummi, kjærligheter og vannpistoler, minnes nestleder i Vålerenga Historielag, Knut Roar Westbye, som var elev på skolen på denne tiden.

Historielaget er overrasket over vedtaket

Vålerenga Historielag er blant dem som fortsatt protesterer mot byggeplanene. De mener de lenge har sett rene skrekkeksempler på hvordan enkelte huseiere fristes til å la bevaringsverdige hus forfalle.

HÅKON HAUGLI (AP):  Mange års bevisst forfall har lønt seg

Gamle hus står i årevis uten at noe blir gjort, og forfallet fører ikke sjelden til branner eller riving. Huseiere prøver å få godkjent tegninger av upassende nybygg som skal erstatte det gamle. Dette er bakgrunnen for kritikken, framholder han og mener at det ikke er så rart at det blir slik når bestemmende myndigheter er ettergivende.

– Vi ønsker oss større handlingskraft og raskere avgjørelser fra det offentliges side. Når bevaringsverdige hus brenner mener vi at det er viktig at nybygg som erstatter disse er mest mulig like de som er gått tapt, sier nestleder i Vålerenga Historielag, Knut Roar Westbye, og fortsetter:

– Her er størrelse, utforming, takhøyde og ikke minst bygningsdetaljer viktig. Bestemmelsene for bevaring gir også mulighet til å gjøre dette i praksis. Det er derfor overraskende at Plan- og bygningsetaten med støtte fra Byantikvaren har godkjent tegninger som ikke tar hensyn til dette i stor nok grad.

– Noen mener at dere i historielaget er litt vel opptatt av det gamle og redd for å slippe til nytt på Vålerenga. Hva sier du til det?

– Bestemmelsene for bevaringsområdet burde være klare nok og bør respekteres. Vi inviterer besluttende myndigheter til å samarbeide med historielaget framover, slik at Vålerenga kan beholde sitt særpreg, sier Westbye.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere