RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik fristes du av sjokolade


– Det skal være impulsvarer i kassesonen, sier butikksjef Thomas Elshøy.
– Det skal være impulsvarer i kassesonen, sier butikksjef Thomas Elshøy. Foto: Alle foto: Fredrik Varfjell, Scanpix
Det er ikke tilfeldig at godbitene står ved kassene før vi skal betale. Slik blir du fristet med sjokolade.

– Han kan nok la seg nok friste, kvitrer Margareth Engebretsen og ser bort på mannen Erik Engebretsen.

Men ukas sjokolade har allerede nådd handlekurven, og paret er på vei rett forbi tilbudsøya med søtsaker – som er strategisk plassert nær kassa.

Selge mest mulig

Som én av fire SPAR-butikker er Eurospar i Drammen med i et prøveprosjekt: Det som gjerne kalles impulssonen, området rundt kassa, har blitt fylt med mer av det søte. Men også energibarer, litt frukt, smoothie og noen hygieneartikler er flyttet nærmere kassa, der sukkerfri tyggis og pastiller også har sin naturlige plass.

– Vi vil gjøre varene mer synlige og tilgjengelige for kunden. I evalueringen ser vi på omsetningen i tillegg til tilbakemeldinger fra kunder. Men det er klart at vi ønsker å selge mest mulig, sier markedsdirektør Leslie Remen i Kjøpmannshuset, som er ansvarlig for prøveprosjektet.

Handlelapp

– Nordmenn bruker butikken som en handlelapp. Vi handler gjerne hver dag, ofte etter jobb, og tar med det vi trenger til dagens middag. Da lar vi oss påvirke, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet.

Teorier om hvordan forbrukeren påvirkes av varenes plassering, er godt kjent. 50 år gamle studier viser for eksempel at varer i øyehøyde selger mest. Takhøyde, farger, antall varer og organiseringen av dem er alt sammen faktorer som påvirker oss, forteller førsteamanuensis Lars Erling Olsen ved Markedshøyskolen.

– Bransjekunnskapen er høy, man vet hva som selger. Hylleplass er også en viktig del av forhandlingen mellom butikker og leverandører, sier Olsen, som har forbrukeratferd som et av sine spesialfelt.

Og det er varene som det er mest å tjene på, som blir mest strategisk plassert, ikke varene vi nødvendigvis trenger, ifølge Instefjord i Forbrukerrådet.

– Det klassiske eksempelet er søte frokostblandinger som står i passe høyde for barn, sier fagdirektøren.

Køens fristelser

– Når du står i kø, har du tid til å se på ting og til å bli fristet. Køen er et følsomt sted for impulskjøp, sier førsteamanuensis Olsen.

For snart fem år siden ble dagligvarebransjen enig med seg selv og Forbrukerrådet om å bli mer forsiktige med markedsføringen av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Bakgrunnen var økt bekymring for unges spisevaner, og mer oppmerksomhet rundt plasseringen av godteri.

– Barnefamilier henvendte seg også til Forbrukerrådet og fortalte at det var plagsomt å stå ved kassa, sier Instefjord.

De nye retningslinjene førte til at mange butikker flyttet sjokolade og annet godteri bort fra kassa. Nøtter, gulrøtter og sukkererter fikk mer plass ved handleturens siste stopp.

– Vi er fornøyde med at det ser ut til at handelen har tatt det på alvor. De aller fleste følger de frivillige retningslinjene, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Klerck Nilssen i Hovedorganisasjonen Virke.

På vei tilbake?

– Vi følger med og mottar signaler om at den positive utviklingen er i ferd med å reverseres. Enkelte søtsaker er på vei tilbake til kassen, sier Instefjord i Forbrukerrådet.

– Med den oppmerksomheten helse og sunnhet får i samfunnet, er det overraskende om dette virkelig kommer til å snu, mener Nilssen i Virke.

Heller ikke Kjøpmannshuset mener SPAR går mot helsestrømmen med sitt prøveprosjekt.

– Nei, vi gir kunden valgfrihet. Og vi mener vi har bevisste kunder som klarer å ta egne valg, sier Remen.

Det blir ikke noe impulskjøp for Engebretsen ved kassen i Drammen, der både det søte og det sukkerfrie får stå i fred.

– Men det spørs jo hva som hadde skjedd om man hadde hatt med seg et barnebarn som bare måtte pirke litt, da, sier Margareth Engebretsen.

Dette sier bransjen

Coop Norge: Setter ofte søtsaker sammen med et sunt alternativ. Opplever at salget av frukt og grønt øker, og opplever ikke at sunnhetstrenden ved kassene er i ferd med å snu.

– Vi er opptatt av å tilby sunne varer. Ved kassene har vi stort sett sukkerfrie produkter, gjerne tyggegummi og pastiller. Men det er klart at vi gjemmer ikke bort søtsakene heller, vi gir kundene det de vil ha, sier pressesjef Kristin Paus i Coop.

ICA Norge: Representerer Ica og Rimi. Har i bakhodet at butikkene skal ta hensyn til barn og unge når det gjelder markedsføring.

– Hylleplassen i kassene brukes til varer som kunden synes er naturlig å finne der. Dette er gjerne småvarer som er lett å ta med seg, som for eksempel pastiller, nøtter, drops, frukt og tyggegummi, sier kommunikasjonsrådgiver Lise Mette Kjellberg i ICA Norge.

REMA 1000: Er opptatt av å følge de retningslinjer og regler myndighetene setter, i tillegg til bransjestandarder man er blitt enige om.

– I våre butikker bestemmer kjeden noe av vareprofileringen ved kassene, og noe styres av den enkelte kjøpmann. Det kan være både frukt og grønt, sesongvarer som julemagasiner eller påskegodt, nye produkter, bakevarer, sjokolade og avisstativer ved kassene, sier innkjøpsdirektør Anders Moe i REMA 1000.

NorgesGruppen: Representerer Joker, Meny, Nærbutikken, Ultra, KIWI og SPAR. Kjedene har ulike systemer for vareplassering, og hylleutforming kan også varierer fra butikk til butikk i samme kjede.

– Generelt er kjedene restriktive når det kommer til plassering av søtsaker i kassepunktet. Søtsaker og snop vil du i de fleste tilfeller finne i hyllene mot slutten av handlerunden. Dette skyldes primært at dette er en kategori som er tyveriutsatt og sånn sett blir plassert på et godt synlig sted i butikken, sier kommunikasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere