RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slimete hageskrekk


Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus).
Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus).
Det er trolig all grunn til å frykte at den upopulære iberiaskogsneglen også i år kommer til å bli sommerens store samtaleemne.

OSLO: Iberiaskogsneglen, også kalt brunsnegl, ble første registrert i Norge i 1988, og har siden spredt seg over store deler av landet. Sneglen har spredt seg hovedsakelig ved transport og salg av planter og jord.

For mange hageeiere har dette utviklet seg til et problem, ikke minst flere steder i Nordstrand bydel. Sneglene formerer seg i et enormt tempo, og de har en glupsk appetitt. Forsker Solveig Haukeland ved Bioforsk Plantehelse forteller at de ikke har grunn til å tro at problemene med brunsneglen blir noe særlig mindre i år enn i fjor.

I fjor var det ganske ille, og med mindre vi får en veldig tørr sommer tror jeg nok vi kan forvente å se mye til iberiaskogsneglen fremover. Den har nok kommet for å bli, sier Haukeland.

Biologisk bekjempelse

Solveig Haukeland har sammen med forsker Arild Andersen og Torstein Solhøy jobbet med ulike metoder for å bekjempe sneglene.

En av metodene de har testet ut er et biologisk materiale ved navn Nemaslug.

Nemaslug er et middel om består av mikroskopiske levende parasitter som finnes naturlig i Norge.

Dette er et middel som har blitt brukt mot åkersnegl. Vår erfaring er at det er ganske effektivt på de aller minste sneglene, de på en centimeter, men det tar ikke livet av de store. Derfor vil jeg anbefale at man bruker middelet tidlig på våren og kanskje på høsten. Men uansett har det helt sikkert overvintret større snegler så man kan ikke satse på å bekjempe sneglene med Nemaslug alene, sier Haukeland.

Hun påpeker at det mest effektive fortsatt er å plukke snegler.

Det er det desidert mest effektive. I fjor oppdaget jeg at løvetann virker veldig tiltrekkende på sneglen, en ansamling løvetann virker nesten som felle, råder forskeren.

Sneglene avlives så ved å fryse dem ned eller ved å helle varmt vann over dem. Deretter kan de graves ned i hagen og bli en del av jorda igjen.

Ha ryddig hage

En av årsakene til at iberiaskogsneglen har blitt et mareritt for hageeiere er at de formerer seg i stort tempo. Sneglene kan legge opp til 400 egg i sesongen, og de er glad i spise hageplanter og bær.

Den er nok litt mer invaderende enn andre snegler, og den har ikke mange naturlige fiender. Den er også upopulær fordi den spiser liljer og vårblomster, forklarer Haukeland som påpeker at sneglene også har nyttige funksjoner.

De spiser døende plantemateriale og rydder opp, sier hun, men forskeren forstår likevel at mange ikke ønsker dem i sin hage. Haukeland råder derfor dem som er plaget av iberiaskogsneglen til å holde hagen ryddig for dødt løv og komposthauger.

Sneglene er avhengige av å ha fuktige steder å gjemme seg på dagtid. Det hjelper derfor å ha en ryddig hage. Men alle disse tiltakene hjelper bare hvis naboene også blir med. Man er nødt til å organisere seg i kampen mot disse sneglene.

Send inn snegler

Solveig Haukeland forteller at mange forveksler iberiaskogsneglen med andre sneglearter.

Den gulbrune skogsneglen kan være til forveksling lik, og den er det jo ingen grunn til å fjerne fra hagen. Usikre hageeiere kan sende inn bilder av sneglene, eller eksemplarer, til Bioforsk Plantehelse, ved Solveig Haukeland, Høgskoleveien 7, 1432 Ås, sier forskeren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere