RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hartvig Christie (Niva) filmer havbunnen mens Ingvild Martinsen, Torild Jørgensen og Per Øivind Halvorsen ser på.
Hartvig Christie (Niva) filmer havbunnen mens Ingvild Martinsen, Torild Jørgensen og Per Øivind Halvorsen ser på.

Slutt for deponiet ved Malmøykalven

Tirsdag markerte Oslo Havn og Klif avslutningen på Ren Oslofjord-prosjektet.

OSLO HAVN: – Dette er en jubelens dag. Jobben er gjort og prosjektet er vellykket på alle punkter, sier havnedirektør Anne Sigrid Hamran.

Del på Facebook

Sammen med styreleder Bernt Stilluf Karlsen (Oslo havn), Klif-direktør Ellen Hambro, Ingvild Martinsen (Klif), miljøsjef Torild Jørgensen (Oslo Havn), teknisk direktør Per Øivind Halvorsen og forsker Hartvig Christie fra Norsk institutt for vannforskning markerte hun avslutningen på den vel fem år lange oppryddingen og tildekkingen av Oslo havn.

Sikre på deponilokk

I alt 450.000 kubikk slam er mudret og deponert, dette tilsvarer 44.000 containere. Det er ryddet opp to tonn kvikksølv, 8,5 tonn PAH (Tjærestoffer) og 40 kilo PCB. Til sammen er et område tilsvarende 55 fotballbaner tildekket med rene masser.

Når de store cruiseskipene nå legger til havn virvler ikke lenger propellene opp forurensede masser.

– Det har kommet skalldyr og hummer og mye annet rart raskere enn det noen hadde trodd, sier Hamran.

LES OGSÅ: NGI: Deponeringen har vært vellykket

Massene fra Oslo havn er deponert i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Dette er nå ferdig tildekket. Siste runde ble avsluttet i vinter.

– Vi er helt sikre på at det er tykt nok, med mer enn 40 centimeter nesten over alt, sier Hamran.

LES OGSÅ: – Deponilokket er en bløff
LES OGSÅ: DEBATT: Prosjekt Ren Oslofjord bidrar til renere fjord

Dypvannsdeponiet var tidligere en dumpeplass for blant annet gamle båter og brygger. Nå aksepterer ikke Oslo havn ytterligere deponering der.

– Vi kommer til å passe godt på og kjøre undervannskamera og ta prøver med jevne mellomrom, sier Hamran.

Norges mest kontrollerte prosjekt

Jobben med mudring og deponering av masser i Oslo havn har tatt lengre tid enn planlag. Årsaken er at det er gjort mer enn det som lå i det opprinnelige prosjektet, blant annet utløpet av Akerselva og Hovedøya.

– Det har gått med mer penger til prosjektet enn det vi trodde, spesielt til tildekkingen, sier Per Øivind Halvorsen, teknisk direktør i Oslo Havn. Han understreker at de ekstra kostnadene er betalt av Oslo Havn og Klif.

– Vi har også brukt mye mer penger til kontroll og oppfølging på grunn av oppmerksomheten prosjektet har hatt. Dette er Norges mest kontrollerte prosjekt, sier Halvorsen.

LES OGSÅ: Veritas skal granske Secora, Skal overvåke deponiet, Mengdemåling for usikker og Full strid om slam

Oslo havn er nå i ferd med å gjøre sluttoppgjøret med Secora, og det er en del uenigheter om mengder og priser.

– Dette er helt vanlig, sier Anne Sigrid Hamran.

Ut av sirkulasjon

Også Klif-direktør Ellen Hambro mener prosjektet har vært en suksess.

– Miljømessig har dette vært veldig viktig og vellykket. Store mengder miljøgifter er tatt ut av sirkulasjon og er ikke lenger en kilde til forurensning, sier hun.

Arbeidene med deponeringen er i hovedsak gjennomført i tråd med kravene i tillatelsen. Unntaket er tømmingen av en splittlekter som entreprenøren Secoras er dømt for.

– Forurensingen i anleggsperioden er prisen vi må betale, men spredningen har ikke vært større enn grensene i tillatelsen, sier Hambro.

Flere fjorder ryddes

Prosjekt Ren Oslofjord er den første store oppryddingen i norske havner.

– Det har gitt oss mye viktig læring i forhold til arbeid i andre deler av landet, sier Hambro.

Det er blant annet planlagt opprydding i Trondheim, Tromsø, Harstad og Sandefjord. Metodene som skal benyttes er ikke nødvendigvis lik metoden brukt i Oslo.

– Det finnes ikke én oppskrift, det kommer an på hvor mye som skal fjernes og hvor store området som er forurenset. Her i Oslo var det et egnet sted for deponering i en grop. Mange av erfaringene fra Oslo er nyttige for andre som havner som skal gjøre liknende jobber, sier Hambro.

Motstand

Oppryddingen har møtt mye motstand, mest på grunn av metodene som ble valgt til mudring, deponering og tildekking.

LES OGSÅ: Deponimotstandere i retten igjen

– Det har vært mye negativ oppmerksomhet om saken og aktivister som har vært skeptiske. Dette har først og fremst vært et stort miljøoppryddingsprosjekt og utfordringen har vært å komme igjennom med rett informasjon, sier Hambro.

LES OGSÅ: Giftmotstanderne dømt – retten godtok ikke nødrett
LES OGSÅ:
Krever erstatning fra aksjonistene

Habilitet

Klif (tidligere Sft) har fått en del kritikk fordi de både er med på finansieringen av Ren Oslofjord og samtidig skal kontrollere gjennomføringen. Klif gir tillatelser og skal påse at disse følges.

Samtidig har Klif fra Stortinget fått oppgaven med å være en pådriver for å komme i gang med oppryddingen raskt, og formidler statlig finansiering i tilfeller som i Oslo, hvor prinsippet om at forurenser betaler, ikke lar seg gjennomføre fordi forurensningen er akkumulert over mange hundre år.

LES OGSÅ: Slipper å vitne om Malmøykalven

– Det er krevende å ha de tre rollene, men det er håndterbart. Man må være ryddige på at Oslo Havn er tiltakshaver og vi stiller krav til grenser for spredning under oppryddingen, sier Hambro.

Mark og dyreliv

Forsker Hartvig Christie hos Norsk institutt for vannforskning (Niva) har vært med på utsettingen av kunstige rev og ser nå at livet begynner å komme tilbake til indre Oslofjord.

– I dag så vi masse brunt slam (pga. snøsmelting journ.anm.), men det er noe mark og dyreliv som har begynt å etablere seg. Jeg regner med at det blir bedre utover våren. Bunnen er dekket til og skal være ren, sier han.

Fortsetter overvåkingen

Oslo Havn er nå i gang med å utarbeide et overvåkingsprogram sammen med Klif.

– Vi har fulgt opp dypvannsdeponiet veldig nøye. Tildekkingen ble avsluttet i vinter og ser veldig bra ut. Det har vært et utfordrende prosjekt og et viktig miljøprosjekt med mange dyktige og engasjerte mennesker som har hatt et inderlig ønske om å rydde opp, sier Torild Jørgensen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere