RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Birøkt er mye arbeid, men veldig fascinerende, mener ekteparet Ingegärd Øien (70) og Juul Melvold (69).
Birøkt er mye arbeid, men veldig fascinerende, mener ekteparet Ingegärd Øien (70) og Juul Melvold (69). Foto: Alle foto: Carl Martin Nordby

Smaken av honning

Søtt liv for Ingegärd Øien og Juul Melvold.

De er der i hopetall på Røisilien gård. Takket være de to birøkternes interesse for det nyttige insektet.

– For 15 år siden visste vi lite om birøkt. I dag har vi 262 bikuber. Nå på høsten er det cirka 10.000 bier i hver kube. Om sommeren kan det være tre-fire ganger så mange, forteller ekteparet Ingegärd Øien (70) og Juul Melvold (69).

Storstilt produksjon

Ekteparet bor og arbeider på det mer enn 150 år gamle småbruket Røisilien, som ligger 300 meter over havet ved sørenden av Mjøsa.

Da de kjøpte det i 1993, var det stillstand på stedet. I dag produseres det honning der i stor skala.

På denne tiden av året holder de på med å få de siste honningdråpene ut av bikubene.

Årets avkastning av bienes søte naturprodukt ser ut til å bli 8000 kilo – eller åtte tonn om man vil.

Fra valthorn til bier

Hun spilte valthorn i Operaorkesteret. Han var sveise- og platearbeider på Strømmen Stål, som nå er nedlagt. Med biene fikk de en ny karriere da de begge nærmet seg 60 år.

Birøkt har de ingen planer om å pensjonere seg fra.

– Biene er så fascinerende, vet du. De er virkelig noen utrolige, små skapninger. Ja, de viktigste skapningene på jorda, fastslår Juul Melvold.

– De sørger for at blomster og bærplanter sprer seg. Om lag 30-40 prosent av det vi spiser, er avhengig av insekter og fugler som pollinerer. Og bier er en av de beste bestøverne som finnes, føyer hun kjapt til.

Heltidsgeskjeft

Det var kona som fant på at de skulle ha bier. Etter en nakkeslengskade ble valthornet for tungt, og hun bestemte seg for å dyrke urter og blåbær.

Ekteparet visste at med hjelp av bestøvende bier blir det mer av både urter og blåbær.

Honningen rant inn, biene og honningproduksjonen fikk større oppmerksomhet og etter hvert ble Øien og Melvold birøktere på heltid.

– Biene tok over. Det ble så fengslende å holde på med bier og honning, forteller paret.

Hunnene sjefer

De driver økologisk og jobber mye med å avle fram produktive, friske og snille dronninger – som i sin tur gir gode og rolige avkom.

Dronningen kan bestemme om egget skal være hankjønn eller hunkjønn. Om våren lages det hankjønn. Deres eneste funksjon er å pare seg med dronningen.

I bikuben er det hunnene – dronningen og arbeiderbiene – som bestemmer. Dronene, altså hannbiene, blir kastet ut av kubene før høsten kommer.

Lange dager

Ekteparet lar sine kuber vandre – med lastebil. I juni frakter de mange bikuber til Trysil og Femundsmarka. Her lager biene lynghonning.

I år ble biene i Trysil angrepet av bjørn, og Øien og Melvold ble nødt til å flytte alle kubene til Femundsmarka.

– De fleste biene våre samler nektar fra blomster og bærplanter i nærheten. Rundt gården her er det veldig mye villbringebær, som biene er spesielt glade i, forteller Melvold.

Øien og Melvold innrømmer at å drive birøkt er mer jobb og mindre fortjeneste enn de trodde.

– Vi jobber i gjennomsnitt 12 timer hver dag. Da er det trist at honningprisene er så lave. Det er jo et veldig sunt produkt med mye antioksidanter, vitaminer og mineraler. Det sies at de som har birøkt som yrke, lever lengst, smiler Juul Melvold.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere