RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Smitten vi ikke vet hva blir

Alle visste vel at fugleinfluensaen før eller siden ville komme til Norge, det var bare spørsmål om når. De fleste tippet at den kom med våren og trekkfuglene, nå tyder mye på at den er kommet før den tid. Da er det tid for den vanskelige balansegangen mellom å ta smitten på alvor og unngå helt unødvendig panikk.

Her er norske myndigheter historisk sett flinke. Men det er vanskelig å treffe planken hver gang når en hel nasjon lurer på hva som er på gang, og når ingen egentlig vet hva som kommer til å skje. For det er ikke slik at fugleinfluensaen i seg selv er så farlig som mange synes å tro.

Influensa-smitten er akkurat hva navnet tilsier, en smitte som hovedsaklig bæres av fugler og som smitter mellom fugler, delvis også til andre dyr. En sjelden gang, under spesielt trangbodde eller dårlige hygienske forhold, og i forbindelse med veldig nær kontakt med syke fugler, kan mennesker også bli smittet. Men med tanke på fugleinfluensaens varighet, og over hvor store områder den har blitt påvist, er det utrolig få som har blitt smittet og enda færre som er registrert døde.

Det er først dersom fugleinfluensaen muterer med menneske-influensa og skaper en helt ny type hissig influensa, det kan bli en virkelig stor epidemi. En pandemi som det heter på fagsråket, en epidemi som sprer seg over landegrensene og smitter fra person til person. Spanskesyken, Hong Kong-syken og Korea-syken er eksempler på slike epidemier fra forrige århundre, alle har sitt utspring i Østen (også spanskesyken!).

Siden en ikke vet hvordan denne influensaen vil være oppbygd før den er oppstått, er det ikke mulig å lage medisin mot den heller ennå. Norge har avtale med Nederland om at medisin skal produseres der og leveres til Norge så snart den er klar. Vel og merke dersom det skulle bli nødvendig. Myndighetene har i det hele tatt gode beredskaper hvis det skulle gå så galt, og både hygieneforhold og smittevernberedskap er mye bedre nå.

Men det ikke slik at vi for evig og alltid er forskånet for slike epidemier, å stenge grensene for smittefarlige fugler er en oppgave som ingen myndigheter klarer! En slik pandemi vil, hvis den skulle oppstå, sannsynligvis ramme langt færre nordmenn enn de foregående nevnte. Og helsen til de fleste av oss er i utgangspunktet bedre nå enn for Ola Nordmann den gang spanskesyken herjet. Derfor vil ikke så mange bli så syke som den gang. Likevel er det greitt å ta noen enkle forholdsregler. Pass på hygienen, særlig håndhygienen, og la døde fugler og andre dyr ligge til noen med riktig utstyr og kompetanse kan tå hånd om disse.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere