RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Snart klart for kildesortering


Tommy Skjervold (østensjøbeboer, lokalpolitiker og byrådssekretær for miljø og samferdsel) og Bente Flygansvær (prosjektlederen for utvidet kildesortering) håper Oslo befolkningen tar kildesorteringen på alvor.
Tommy Skjervold (østensjøbeboer, lokalpolitiker og byrådssekretær for miljø og samferdsel) og Bente Flygansvær (prosjektlederen for utvidet kildesortering) håper Oslo befolkningen tar kildesorteringen på alvor.
Merk deg datoen 1. oktober i år. Da starter utvidet kildesortering i Oslo. Blant de som er først ut, er beboere på Oppsal og Bøler.

BØLER/OPPSAL: Til nå har vi vært vant med å skille ut papir og papp fra øvrig avfall. De flinkeste har samlet glass og flasker og båret dem med seg til såkalte returpunkter. Men fra 1. oktober må noen venne seg til å skille avfallet i flere poser.

Da innføres kildesortering i 17.000 utvalgte husstander fordelt på flere bydeler, deriblant på Oppsal og Bøler.

- Vi går inn i mange av bydelene for å få god spredning på alderssammensetning og boligstruktur. 17.000 husstander er jo som i en middels stor by, og vi mener det er en stor nok del av Oslo til å skaffe oss viktig kunnskap om hvordan kildesorteringen vil fungere i praksis, forteller Bente Flygansvær.

Hun er Renovasjonsetatens (REN) prosjektleder for utvidet kildesortering i Oslo.

Innføringen av kildesorteringen skal skje gradvis, og REN regner med å ha hele byen inne i 2010. Full drift beregnes til utgangen av 2011.

Sortering

Fortsatt skal det skilles ut papir og papp, og returpunktene for glass skal stå. Men det er det vi nå har i avfallsbeholderen (søppelbøtta) i kjøkkenbenken det skal skje noe med. Her må det finnes plass til tre poser.

- Hver husholdning får ved oppstart utlevert blå poser til sortering av plastemballasje og grønne poser til sortering av matavfall. I tillegg skal man sortere det som er igjen av restavfall. Da kan man bruke en vrengt handlepose som skiller seg klart fra de grønne og blå posene, sier Flygansvær.

Alle tre posene skal i avfallsbeholderen du bruker i dag. Matavfallet skal gi biogass og plasten kan gjenvinnes. Resten skal gå til den store forbrenningsovnen.

Spørsmålet er bare hvor man skal få plass til alle posene.

- Vi vil gi alternative ideer og informere om disse etter hvert som kildesorteringen innføres. Vi oppfordrer folk til å finne gode løsninger, sier prosjektlederen.

Hvorfor sortere?

I dag går matavfallet til forbrenning med energigjenvinning. På denne måten får vi ingen nytte av næringsstoffene i matavfallet. Nå vil REN utnytte energien i matavfallet bedre og redusere utslipp av CO2.

- Det gjør vi ved å levere avfallet til anlegg hvor vi kan produsere biogass som kan brukes som drivstoff til busser og annet kjøretøy. Samtidig kan vi også produsere miljøvennlig biogjødsel, opplyser Flygansvær.

Når det gjelder plast, så egner det seg godt til materialgjenvinning. Leker og fleecegensere er eksempler på ting som lages av gjenvunnet plast. Plast er spesielt vanskelig å gjenvinne på grunn av lang nedbrytingstid.

- For hver plastflaske som gjenvinnes, spares nok strøm til å lyse opp en 60 watts lyspære i åtte timer, skriver Renovasjonsetaten i sitt hefte, "Nå starter vi".

Oppfordring

Tommy Skjervold er byrådssekretær for miljø og samferdsel. Han sier at det er svært viktig for byrådet å gjøre kildesorteringen enkel og tilgjengelig for folk.

- Jeg vil oppfordre alle som bor i oppstartsområdene og resten av byen til å sette seg godt inn i dette, og være like flinke på dette, som man er på papirsortering i dag, sier han.

Skjervold forteller at Oslo kommune skal få den beste og mest moderne avfallshåndteringen i verden. For befolkningen betyr dette at vi reduserer bruken av olje, sparer energi og kan produsere biogass som drivstoff for busser.

- Vi reduserer forurensningen, det skal gi renere byluft og reduserer støy, sier byrådssekretæren.

- Utvidet kildesortering av plast og matavfall, ti nye minigjenbruksstasjoner, tre store moderne gjenbruksstasjoner og flere returpunkter for glass- og metallemballasje skal gjøre at vi når vårt mål om å øke materialgjenvinningsgraden i Oslo fra 30 til 50 prosent innen 2014, og få utnyttet de store ressursene som ligger i dette, forteller han videre.

- Vi har høye forventninger i kommunen og Renovasjonsetaten. Dette har vi ventet på! sier Skjervold og Flygeansvær. Sistnevnte legger også til:

- Vi er ydmyke over den innsatsen befolkningen skal gjøre, samtidig som vi vet at dette er et svært godt miljømessig bidrag og håper at det motiverer og engasjerer folk til innsats.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere