*Nettavisen* Nyheter.

Snøballkrig i Sofienbergparken

Det er få ting som er så vinterkjekt som å fylle nevene med kram snø, forme ei perfekt kule og la den suse mot et utvalgt mål. Mindre kjekt er det å være målet og bli truffet i fjeset. Det gjør vondt og det kan være farlig.

Det er grunnen til at vi som jobber i skolen, ikke tillater snøballkasting i friminutta. "Men det var bare løssnø," protesterer fjerdeklassingen. Eller "jeg kasta bare svakt" eller "jeg sikta ikke på ham". Innvendinger som godt kan være sanne, men som bare fører til endeløse og ørkesløse diskusjoner om en begir seg inn på dem. Det går ikke an å håndheve en regel som sier ja til "nokså løs snøball, kasta svakt, og treffer du noen, skjønner vi at du ikke mente det". Det må være ja eller nei. Da blir det nei.

Nå er det snøballsesong i Sofienbergparken igjen. Men det er ikke fjerdeklassinger vi snakker om, og det er ikke snøballer. Det er voksne folk, og det er øl og vin. Fra sola har tørka gresset første gang i april og til langt ut på høsten er parken ei gedigen uteservering med alle rettigheter, men uten skjenkebevilling. Og det til tross for at alle veit at det er forbudt å nyte alkohol på offentlig sted. Fulle folk rydder dessuten dårlig opp etter seg.

"La nå folk ha det litt hyggelig," lyder innvendingene. "Folk vil jo bare nyte det deilige været, og da hører en pils med." Så går det tidvis litt over stokk og stein, det blir knuffing og utriveligheter, støy til langt på natt og pissing på gravstøttene. "Men vi kan ikke skjære alle over en kam. Det er bare noen få som lager bråk. Politiet må ta dem, og ikke ødelegge for alle andre". Sier øldrikkerne og de forståelsesfulle og mange bydelspolitikere.

Men akkurat som vi ikke kan plukke ut de harde og skadelige snøballene på forhand, så kan ikke politiet ved en rundtur i parken plukke ut hvem som kommer til å lage kvalm om en halvtime eller tre. Vi ønsker vel heller ikke å leve i et land der du blir hanka inn av lovens handhevere for hva de trur du kommer til å gjøre.

Det finnes en klar regel for livet i parken: det er forbudt å drikke alkohol. Det er antakelig ikke en vanskelig regel å handheve heller. Ta et par politipatruljer, la dem starte i hvert sitt hjørne. Snakk hyggelig til dem som sitter der, fortell dem at der er forbudt, tøm ut øl og vin på vennlig vis. Ryktet vil spre seg fort. Gjenta prosedyren med ujamne mellomrom. Følg om nødvendig opp med bøter.

Hva er så problemet - bortsett fra at det er lovbrudd å drikke i parken? Slåssing, støy og urinering er nevnt. I tillegg kommer at det som kan virke trivelig på noen, er skremmende for andre. Parken er sommerstid ikke et særlig trivelig sted for unger. Voksne endrer oppførsel når de drikker. Andre voksne veit det, tilpasser seg til det, morer seg til og med over det. For unger der det bare ekkelt.

Situasjonen blir ikke bedre av at bydelsadministrasjonen har bestemt at en stor del av parken i juni skal leies ut til en ølfestival. Arrangøren hevder at dette skal være en velorganisert og ordentlig kulturaffære. Kanskje blir det det - innafor gjerdene? (Gjerder fordi de skal selge sprit.) Men hvem har ansvaret for de 25.000 venta gjestene fra inn- og utland, når de forlater evenementet for å finne andre jaktmarker? Hvordan har alkoholkapitalen klart å krype så grundig inn i hjernene våre, at vi godtar det meste av det den foretar seg?

På skolen har vi satt opp blink to steder. Der er det lov å kaste snøball. I bydel Grünerløkka er det 109 blinker, altså 109 steder med skjenkeløyve, de fleste av dem i gangavstand fra parken og svært mange med uteservering. Det er altså visse muligheter for å få slukka øltørsten. La parken være et fristed, ikke for alkohol og søppel, men en alkoholfri, grønn oase for mennesker i alle aldre!





Jorun Gulbrandsen

Lærer og representant for

Rødt i bydelsutvalget på Grünerløkka

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.