Solbærtorgets naboer seiret

Naboene rundt Solbærtorget er lettet over bystyrets vedtak om ikke å bygge høyhus på tomten.

MAJORSTUEN: Blokkene rundt Solbærtorget har sin egen nabokomité med jevnlige møter med representanter fra hvert av sameienes styre. Under disse møtene kom det frem at tomten var solgt, og naboene ante at noe skulle skje. Noe de ikke ønsket og satte i gang kraftige reaksjoner for å vise at de ikke ønsket en fortetting av tomten.

Uteplassen betyr alt

Vi ante fort at det var noe som skulle skje, og vi tok tak i dette. Området er bygget med en spesiell arkitektur fra 30-tallet, med hensikt å gi uteareal og mye lys. Vi som flyttet hit, flyttet til et område vi likte og i den tro at slik skulle det fortsette å være, forteller styremedlem for Hammerstads gate 12, Anders Vaule.

Han og styremedlem for Harald Hårfagres gate12, Thorkil Aschehoug, senker skuldrene og er lettet over bystyrets beslutning 15. november, om ikke å bygge høyhus, men barnehage på to etasjer.

Uteplassen vi har, er veldig viktig for oss. Vi har ingen privat bakgård eller hage, derfor er det satt stor pris på den uteplassen vi har, sier Vaule.

Nabokomiteen har sendt brev om sine meninger hver gang det har vært mulighet.

Å bygge her vil bli for trangt, og det er egne reguleringsbestemmelser for området. Likevel ville både fem og ni etasjer blitt for tett, sier de.


Ingen skjult agenda

Det utbygger har møtt er sterkt kjempende naboer som ønsket å bevare stedet. De møtte demokratisk motstand, ikke noe annet, sier Aschehoug.

I to år har de kjempet for området, men føler likevel at de ikke har vært berørt på noen negativ måte under saksbehandlingen. Opprinnelig ønsket de å verne området og den gamle delikatessebutikken, men de er enig med byantikvaren om at det nest beste alternativet er vedtatt.

Dette har vært uheldig for utbygger, og vi har ikke feiret en seier. Vi er bare lettet for å få beholde strøket vårt, sier Vaule.

De to styremedlemmene representerer mange beboere. Gjennom nabokomiteen har alle berørte beboere i blokkene få si sitt, det vil si bortimot 1.000 mennesker.

En annen ting man må huske, er jo det at selv om byantikvaren ikke motsier bygg på tomter, er ikke det et "ja, bare bygg". Det er mange instanser som må si sitt. Dette prosjektet var uforutsigbart fra første stund, og utbygger startet i bratt motbakke, mener Vaule og legger til at dette er en tomt som skal enkeltbehandles og at utbygger må ha visst dette.

Det kan nesten virke som om naboer blir fremstilt som en slags felles mafia i noen byggesaker, men vi ville bare bevare det arkitektoniske og historiske området. Dette var ikke noen onde krefter som jobbet, men naboer som setter pris på og ønsker luft og uteplass, ikke fortetting, sier Aschehoug og legger til at det er bygget flere høye hus i byen som man har angret på i senere tid.

Under sånne situasjoner har politikerne mulighet til å si; sånn vil vi ikke ha det, sier han.


Grisete sak

Vi går nå den myke vei etter at bystyret vedtok barnehagebygging. Vi innser at de virkelig ønsker dette, og nå ønsker de å omregulere vår tomt. Dette kan de gjøre ved å erverve tomten, og vi kommer til å sende brev til byrådet der vi tilbyr dem å kjøpe tomten, sier Bent Holm, på vegne av utbyggeren, Solbærtorget AS.

Han forteller at dersom byrådet ikke kjøper, vil det bli et søksmål.

Vi har holdt på med dette prosjektet i fire år og er villig til å slåss i tre til. I denne bransjen kan man forvente nesten alt, men dette er en grisete sak, sier Holm, og forteller videre at naboer i området har sentral innflytelse.

Men, som sagt, er byrådet villig til å kjøpe oss ut, går vi den myke vei. Alle parter er vel interessert i å få avgjort dette fortest mulig, avslutter han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.