RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SPALTE: «Sett på som bondegutter»

I mørket er visstnok alle katter grå. Men fortidens grå skygger og myter oppløses når vi setter søkelyset på dem. Da finner vi interessante og spennende historier.

De gir oss innsikt, overblikk og kunnskap som gjør at vi skjønner fortiden bedre og dermed også trådene til samtiden. Da rykker også fremtiden nærmere, noen ganger.

Dette har Gunnar Pedersen bidratt til i bøtter og spann med sin spalte «Aktuell historie» og sin evne til å plukke ut godbitene fra gamle numre av Nordstrands Avis/Nordstrands Blad og andre kilder. Gjennom disse godbitene har han gjort oss litt klokere. Det er ingen liten utfordring å ta i mot stafettpinnen fra Gunnar og bringe hans folkeopplysningsprosjekt videre. Jeg har valgt å kalle spalta ”Gammelt nytt” og starter med hvordan livet på Abildsø og Lambertseter fortonte seg for hundre år siden, sett med en guttunges øyne.

Lokalavisa Drabanten hadde sin egen lokalhistoriske spalte. I 1973 fortalte en mann om hvordan det var å vokse opp på Abildsø i gamle dager. I 1913 begynte han på Abildsø skole. Det var nesten ingen bebyggelse på Abildsø den gang, forteller han.

– Det var noen jorder fra Smedberg til Abildsø skole. Før i tida lå det et sagbruk i snippen mellom Abildsøveien og Raschs vei. Vi unga lekte mye i den sagflishaugen etter at sagbruket ble nedlagt.

Før Østensjø skole ble bygd, kom elevene på skolen kom ofte langveisfra. Det var det unger fra Oppsal, Bøler, Manglerud og Lambertseter.

– Det va’kke mange fra Lambertseter. Den gang var vi vant med å gå langt for å komme til skolen og butikken. Vi ble jo betrakta som bondegutter vi som bodde her oppe!

Nærmeste butikken lå på Holtet, ellers var det butikk på Simensbråten og Vålerenga. I 1923 åpna Johs. Jacobsen butikk på Ryenenga. I Sandstuveien rett nedenfor Bratlikollen, for den som er lokalkjent. Butikken ligger der fortsatt, og gamle Johs. satt i kassa til omkring 1970!

– Brensel henta vi i Ryenbergveien, og det vedbolaget ligger der faktisk enda! Som 13-åring gikk han med Socialdemokraten (senere Arbeiderbladet) til abonnentene på Abildsø.

– Det var jo ingen kollektiv transportforbindelse med sjølve byen, så det var å gå fra Abildsø skole etter skoletid, over Ryensletta og ned til Vålerenga. Derfra kunne vi ta trikken til Galgeberg og komme seg til gamle Folkets Hus. Etterpå var det å traske samme vei tilbake.

Han delte ut aviser ved hjørnet av Sandstuveien-Enebakkveien, fortsatte mot Høgda, ned på Smedberg, der bodde det stort sett bare arbeidsfolk. Videre til Søndre Abildsø og fram til Lambertseterveien hvor det var tre abonnenter nederst i veien.

– Ingen abonnenter på Lambertseter Gård?

– Åh nei. Han som eide gården den gang var skipsreder Jørgensen. Og hverken hans familie eller forpakteren som bodde på gården hadde vel noe ønske om å abonnere på Socialdemokraten.

– Nerafor Østerliveien var det svarte skauen, og der kunne vi treffe på både hare, rev og elg. Borte ved Bergkrystallen lå det fine multemyrer, og du kunne finne multer der fram til 1952-53. De voksne kunne fortelle at de hadde sett sjølveste bjørnen i skauen rundt Lambertseter så seint som ved århundreskiftet!

Han forteller om en fiskedam som lå ganske nær gården. Den tørket ut da Lambertseter skole ble bygd. Ved kirken lå det en brønn, og for hundre år siden ble vannet fraktet til gården i digre tønner med hest og kjerre. Abildsømannen husket godt husmennene som bodde på de ulike plassene for hundre år siden. Seterbråten og Bakkerud lå ikke langt unna vår venns bosted.

– Dette var de siste husmennene under Lambertseter gård, og jeg gikk i klassen til sønnen til husmannen på Seterbråten. Borte på Karlsrud lå det også en husmannsplass, der bodde sveiseren på gården, og nede ved krysset Enebakkveien-Nordstrandsveien bodde stallkaren.

Vi må korrigere litt her: Plassen Kolsrud var ingen husmannsplass, men et lite, selvstandig småbruk.
Dagliglivet i området vårt var så totalt annerledes for hundre år siden at dagens unge knapt kan forestille seg hvordan det var å vokse opp her. Men det gjorde de, og de overlevde!

Ivar Sekne

Hvem er Ivar Sekne? Møt ham her:

Lokalhistorie-nerd og politisk vinglepetter

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere