*Nettavisen* Nyheter.

Spill: Middels middelalder

ANMELDT: Hard to be a God.

Føydalsamfunn og mørk middelalder er triste greier. Desverre også noen ganger i spill.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Klikk på bildet for å forstørre.

 

GAMER.NO: Hard to be a God høres i utgangspunktet ut som et litt merkelig navn på et rollespill. Saken er at spillet er basert på en bok ved samme navn. Denne ble skrevet av Strugatsky-brødrene (kjent for boken S.T.A.L.K.E.R. er basert på) en gang på sekstitallet, og beskriver en alternativ fremtid der menneskeheten har funnet en slags søsterplanet. Den store forskjellen på vår planet og den nye planeten er imidlertid at menneskene der har satt seg fast i et middelaldersk føydalsamfunn, og aldri klart å utvikle seg videre.

Selve tittelen henspiller på det faktum at jordboerne, med sin overlegne teknologi, nesten får en slags guderolle på planeten, i forhold til hva teknologien deres tillater dem å gjøre. Spillet foregår en tid etter hendelsene i romanen, og gir deg rollen som en spion som etter hvert vikles inn i et politisk spill om fremtiden til kongeriket Arkanar.

Gameplaymessig er Hard to be a God et veldig standard actionrollespill. Du løper rundt i store omgivelser og løser ulike oppdrag mens du dreper de mange fiendene som kommer mellom deg og målene dine. Oppdragene er stort sett rimelig enkle, men inneholder ofte muligheter for flere løsninger. Dette er er en god ting, men det hadde vært bedre om spillet hadde fått deg til å faktisk bry deg om konsekvensene av valgene dine. Det blir egentlig veldig likegyldig hva du gjør, og da er det ikke så lett å sette pris på valgmulighetene.

Det er ikke slik at Hard to be a God er et spesielt dårlig spill. Problemet er at det ikke er et spesielt godt spill, heller. Det leverer rimelig grei underholdning med god varighet, men det engasjerer aldri i samme grad som bedre rollespill har en tendens til å gjøre. Da jeg for eksempel spilte The Witcher ble jeg sugd inn i Geralts univers, og gledet meg hver dag til å fortsette eventyret mitt. Slik er det aldri med Hard to be a God. Selv om jeg i utgangspunktet ikke kjedet meg under spillingen, kunne jeg når som helst ha lagt det bort, uten noensinne å føle meg fristet til å komme tilbake.

Noen spill kan sammenlignes med et tent stjernerab. De brenner mye krutt, og er gnistende spektakulære. Hard to be a God er mer som et stearinlys i forhold. Det glir gradvis fremover i langsom hastighet, og gjør for så vidt en helt grei jobb, men byr aldri på de helt store høydepunktene. De aspektene spillet gjør godt, som å tilby en dyp historie med mange intriger og gi spilleren mange oppdrag med reelle valgmuligheter, overskygges litt av de elementene det ikke takler like greit. Kamp er aldri veldig moro, oversettelsen er middelmådig og verden føles mest som tomme kulisser.

Hard to be a God hadde utgangspunktet for å levere et spennende og unikt eventyr basert på en interessant verden. I stedet vil det raskt gå inn i glemmeboken, hvor det egentlig fortjener å være. Er du en rollespillfanatiker som må ha alt som kommer ut, kan du regne med å få noen timers underholdning av dette spillet, men om rollespill er en av flere sjangere i livet ditt, bør du heller bruke pengene og tiden på The Witcher, Mass Effect eller til og med Two Worlds.

Les hele anmeldelsen på Gamer.no
Les også anmeldelse av Patapon: Sjarmerende småtroll og Spaceforce Captains: Helter i verdensrommet

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.