RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Stadig flere leter etter fortiden sin

Interessen for slektsgransking har eksplodert etter tv-serien «Hvem tror du at du er».

SOGNSVANN: NRK-serien der kjente nordmenn graver etter informasjon om sine forfedre har hatt en smitteeffekt. I desember i fjor var «sperrefristen» på hundre år passert, og folketellingen fra 1910 ble frigitt i Digitalarkivet. Dagen etter at Aftenposten omtalte «frislippet» 31. januar, brøt tellesystemet på Riksarkivets nettsider sammen.

– Vi opplevde i februar en tredobling i antall besøk på sidene våre sammenliknet med året før, sier Ellen C. Scheen, kommunikasjonsrådgiver ved Riksarkivet.

14. februar ble det registrert 2,5 millioner søk etter gamle slektninger i Digitalarkivet – ny rekord!

Les også: Slik kan du finne din egen slekt

 

Kommer med alderen

En dag i januar tasser en ti år gammel jente rundt i sokkelesten mellom hyllene i Riksarkivbygningen, som ligger lett gjemt mellom trærne like ovenfor Sognsvann t-banestasjon. Hun er på jakt etter informasjon om slekta si.

Telefonene kimer. Den store interessen får Riksarkivet til å tromme sammen en slektsforskningsdag for nybegynnere, den første av sitt slag, 16. februar. I løpet av kort tid er kurset fulltegnet.

– Hva er det som gjør at vi har et så stort behov for å finne ut hvem som var forfedrene våre?

– Det har med alder å gjøre, sier Bård Alsvik, historiker og underdirektør i formidlingsseksjonen ved Riksarkivet.

– Det kommer et punkt i livet hvor man blir retrospektiv og lurer på hvilke gener var det som gjorde meg til den jeg er. Jeg tror det er sosialt nedarvet i oss, et slags behov for å «gjøre opp boet».

Råtne epler

Til tross for tiåringen som labbet rundt i sokkelisten, er Alsviks aldersforklaring nokså tydelig blant de om lag hundre deltakerne i slektsgranskningskurset på Riksarkivet.

– Når man er ung er man ikke så interessert i å høre på hva de gamle forteller. Da har man mer enn nok med sitt eget liv, sier Jan Følkner fra Eiksmarka.

– Det er først nå man angrer på at man ikke spurte foreldre og besteforeldre mer, sukker kona Karin.

De er nybegynnere i slektsforskningsfaget, men har kommet seg bakover til 1790 på en slektsgren.

– Jeg kommer fra en lutfattig Bærums-slekt viser det seg, humrer Jan, og bekrefter at slektsforskning kan avsløre noen «råtne epler».

– Jeg visste ingenting om slekta før vi startet med dette.

Detektivarbeid

Slektsgransking er ikke like lett som på tv. I virkeligheten krever det langt mer detektivarbeid. Tålmodighet er avgjørende, for man kan møte på mange hindre. Navn kan være skrevet på forskjellige måter i ulike kilder. En del kilder er mangelfulle. Kirkebøker kan ha blitt brent, og tellebøker over sjøfolk har i ettertid forsvunnet. Da må man være kreativ. Og så er det skriften. Å tyde gotisk håndskrift er en treningssak.

– Nå har vi kommet så langt, og så stoppes vi av håndskriften, sier Tom Amundsen oppgitt.

Sammen med kona Bjørg prøver han å tyde navnene til hennes tippoldeforeldre fra Sørum. Men hva er det egentlig som står skrevet i kirkeboka?

– Dette er veldig interessant, men vi har brukt mange timer bare på å komme oss tilbake til oldemor, sier Bjørg.

– Målet må jo være å komme helt tilbake til Harald Hårfagre, gliser Tom, som er innstilt på å holde på lenge.

– Vi er jo snart pensjonister og har tid til det.

Og skulle du få lyst til å finne ut mer om ditt eget opphav, er du langt fra alene.

– Slektsforskning er verdens største hobby. Det finnes mange fora på nett der man kan komme i kontakt med andre slektsgranskere. «Hard core» slektsforskere, i inn- og utland, bruker mye tid på å finne egne og andres slektninger, sier Alsvik.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere