*Nettavisen* Nyheter.

Stoltenbergs håp er enkeltmenneskets frykt!

Jens Stoltenberg uttaler til TV2 3. august at han og Ap kommer til å drive en valgkamp som baserer seg på håp og ikke på frykt. I disse finanskrisetider er det viktig å fokusere på å gi folk håp, og ikke å skape unødig frykt blant folk mener han. Det skinner ganske godt igjennom at han med dette går til angrep mot Frp, og vår politikk som han flere ganger har påpekt bygger på frykt.

Man kan jo spørre seg hvilket håp er det egentlig Stoltenberg representerer? Den rød-grønne alliansen gikk til valg på noe som skulle forandre Norge, dra Norge i en ny kurs og styrke velferdsstaten. Men har de egentlig gjort dette? I de fire siste årene har vi sett en regjering som gjør alt det den kan for innskrenke enkeltmenneskets frihet og som gjør alt det den kan for å kvele alt privat initiativ. Samtidig har de ustoppelig spredd løgner om at Frp sprer frykt hos det norske folk, og at vår politikk vil rasere velferdsstaten.

Men kanskje er den såkalte frykten som Frp sprer reell? Kanskje det norske folk frykter at man har myndigheter som ikke tar problemene i norsk helsevesen på alvor? Kanskje de frykter at en ukontrollert innvandring, går ut over tryggheten for dem og deres familier? Kanskje de frykter for sine jobber, når norske myndigheter pålegger norsk næringsliv et urimelig høyt skatte- og avgifttrykk? Eller kanskje det verste av alt, at vi har en regjering og en statsminister som ikke tar folks hverdagsproblemer på alvor?

Frp har i alle år blitt sett på som populister av Ap, fordi vi har tatt folks hverdagsproblemer på alvor. Fordi vi har blitt folks ombudsmenn mot staten, og fordi vi har turt å snakke den politiske eliten midt i mot. Barack Obama snakket i hele sin valgkamp om "change that we can believe in", og det er mitt hovedbudskap til alle potensielle Frp- velgere. Alt skulle bli rosenrødt når Jens Stoltenberg ble statsminister, men ble det egentlig det? De siste fire årene har vi sett en regjering som istedenfor for å vise handlekraft, heller har prioritert å ri ideologiske kjepphester. Har Jens løst problemene i helsesektoren som han lovte? Svaret er nei, fordi helsekøene bare øker og øker. Har Jens fått eldreomsorgen til å skinne? Nei, og 1 av 4 Ap-kommuner kutter på denne sektoren, til tross for at behovet er økende. Har Jens gjort sitt ytterste for å hjelpe norsk næringsliv i en tung tid? Nei her har ideologi kommet foran handlekraft, og regjeringen har som en av de få i Europa unngått å gi det nasjonale næringslivet nevneverdige skattelettelser.

Norge trenger en ny kurs, en kurs bare Frp har vilje nok til å stake ut. Kanskje representerer Frp folkets siste håp, om at det finnes politikere som ønsker å skape resultater og ikke bare endeløse utredninger som ikke fører noen steder. Stoltenbergs frykt, er Frps håp, og det er et håp som baserer seg på å ville løse landets utfordringer, istedenfor å lukke øyne å håpe at ting skal bli bedre. Den frykten som Jens mener Frp sprer er realitetene rundt den politikken som føres i dag, og de resultatene den har skapt. Norge trenger en statsminister som erkjenner fakta, og som tør å kjempe for å endre realitetene, Norge trenger Siv Jensen som statsminister. For husk: Sammen skal vi fornye dette landet som vi alle er så glade i.

Svein Eilertsen

Grünerløkka FrP

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag