Gå til sidens hovedinnhold

Storhøi i verdenspremiere

Kjærlighet og tragedie er i fokus når Dennis Storhøi fra Godlia entrer scenen på Oslo Nye Centralteatret i verdenspremieren Breaking the waves i morgen.

Østensjø/Sentrum: Teateroppsetningen er basert på Lars von Triers film med samme navn, som var en av 90-tallets sterkeste og mest omdiskuterte filmer.

Vivian Nielsen har skrevet teaterversjonen, som er basert på filmmanuskriptet.

På scenen møter vi unge, uskyldige Bess, spilt av Nina Ellen Ødegård. Hun gifter seg med nordsjøarbeideren Jan, som spilles av Dennis Storhøi, som er bosatt på Godlia. Deres heftige forhold får en ufrivillig pause da Jan må ut i Nordsjøen på jobb. Bess er syk av lengsel, og ber til Gud om at han må sende Jan hjem igjen så fort som mulig. Jan kommer hjem lenge før han skal, men han er hardt skadet og invalidisert etter en ulykke. Bess får de største kvaler, og er beredt på å ofre alt for sin Jan, noe det skal vise seg at hun må.

To ytterligheter

Kjenner du deg igjen i Jan?

Jeg har aldri spilt en mann som går fra en så stor ytterlighet til en annen. Jan elsker en mye yngre kvinne, men driver henne vekk da han blir lam. Jeg kjenner meg igjen i den blinde kjærligheten, men jeg har aldri blitt syk av det. Det er mange elementer ved Jan som jeg fortsatt prøver å forstå, men jeg skjønner hvor han vil når han skyver Bess fra seg etter ulykken, sier Dennis Storhøi.

De siste dagene har han og de andre skuespillerne finpusset på forestillingen.

Det viktigste ved en slik forestilling er kommunikasjonen mellom scene og sal. Publikum er kanskje ikke klar over det, men det er de som hjelper oss til å få det hele på plass, røper han.

Intens og slitsom

I sin omtale av forestillingen skriver Oslo Nye Centralteatret at dramatiseringen av filmen er en intim studie i menneskesinnets evne til omstilling under ekstreme omstendigheter. Der von Triers film er storslagen og episk med havet som billedskapende metafor, er sceneversjonen et tett og intenst kammerspill. De går fra havet som bakgrunnstablå til sinnets landskap, og publikum blir konfrontert med menneskets storslagne og destruktive evne til å kjempe for sin overbevisning.

Mesteparten av forestillingen ligger Storhøi i en seng på scenen og skal ikke røre seg.

Det vanskeligste ved denne rollen er at jeg ikke kan bruke fysikken. Det er kun hodet og følelsene jeg kan benytte meg av. Effekten av å spille en som ikke kan bevege seg er både intens og slitsom. Som skuespiller er jeg vant til å benytte kroppsspråk, så dette er en veldig uvant situasjon for meg, men den er veldig lærerik. Jeg er veldig takknemlig over å ha en motspiller som Nina Ellen Ødegård. Vi har en god kjemi på scenen og kan ta impulser fra hverandre der og da.

Skuespilleren fra Godlia forteller at dette stykket vil bli annerledes hver eneste gang det spilles.

Man må være med i det følelsesmessige spennet fra dag til dag. Jeg kan love at dette ikke er et stykke som blir rutine!

Universelt tema

Storhøi skal bare spille Breaking the Waves 25 ganger denne høsten.

Vi spiller fram til 6. oktober, så folk bør ikke vente for lenge hvis de vil se stykket. Jeg er veldig spent på hvem forestillingen fenger. Mange har meldt sin interesse. Det er mange som har sett filmen og er glad i Trier. Men jeg vet ikke hvem vi kommer til å treffe. Jeg vil tro at det er en grense mellom 20-50 år, for dette er vel ikke noe pensjonistteater, men jeg har gjettet mange ganger før og tatt helt feil. Stykket handler jo om kjærlighet og det er jo et universelt tema som alle aldersgrupper kjenner seg igjen i, smiler han.

Effekten av å spille en som ikke kan bevege seg er både intens og slitsom.

Dennis Storhøi

Reklame

Black Week: De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget