Promotion med annonselenker

I dag kom Apples nye vidunder i butikken

ABILDSØ: Med musikere fra Oslo Filharmonien og solister framførte de to korene verket som Mozart ikke rakk å fullføre før han døde. En komposisjon preget av kappløpet med døden, og med klangvariasjoner fra det lyseste lys til det dype mørke.

Samarbeid

Det var en fullsatt sal i Fellesskaphuset på Abildsø som fikk en musikkopplevelse å ta med seg inn i høstnatten.

– Vi hadde lyst til å prøve oss på et større verk, så vi har øvd og øvd, sa Hilde Løkholm etter framføringen av Mozarts Requiem.

Hun er leder for Abildsø Bygdekor og forteller at dirigentene for de to korene kjenner hverandre, og at et samarbeid falt seg naturlig.

– Jo mer vi har sunget, jo mer har verket vokst, legger Hilde Løkholm til.

– Det har vært en lang prosess., men stykket har blitt flottere og flottere, forteller Tomm Kuran, annen bass i Abildsø Bygdekor etter framføringen.

Vakkert

Mozart er kanskje ikke mest kjent for sine kirkeverk, men med sitt Requiem (Dødsmesse) har han gått i et av sine forbilder, Johan Sebastian Bachs, fotspor.

Kontrastene er store og utfordringene for samarbeidet kor, solister og orkester er store.

Fra en litt forsiktig åpning i første del, Introitus, faller alt på plass, samstemt, vakker og vemodig i verkets sakrale Kyrie Eleison.

Solistene rolle er ikke prangende i dette verket. De synger vekselvis som kvartett og sammen med koret, og samsangen fungerer aldeles nydelig.

Og om det var småting å pukke på underveis, så sørget avslutningen så gedigen og så gjennomført, at avisens utsendte hadde tonefølge til avslutningsteksten langt inn i drømmeland.