*Nettavisen* Nyheter.

Støvfri skjønnhets-opplevelse

Nils R. Ringdal, Agnes Hoffart (fiolin), Eyvind Solås, Ingrid Uddu (obo). OTO: GRACE BRYNN

400 år gamle sonetter er vel nedstøvet? Feil. I Nils Ringdals eminente oversettelse, opplest til musikk av samtidskomponist Eyvind Solås, opplever vi Udødelig Kunst!

BYMUSEET-FROGNER: Vår britiske ambasssadør David Powell, sa en gang at siden vikingene erobret britisk land, er Storbritannia egentlig som en norsk koloni å regne. Sikkert er det at vennskapet mellom våre to land blomstrer som en rosehage.

Et håndfast bevis er Anglo-Norse Society eller Norsk-Britisk Forening, stiftet i 1921 av Fridtjof Nansen og Ella Anker, for å utvikle vennskap og forståelse mellom de to landene.

Medlemmene møtes en gang i måneden på Bymuseet eller Schafteløkken, til pubkvelder, foredrag av engelskspråklige gjester, kulturformidling osv. England er så mye mer enn vrælende fotball-hooligans. Landet har en gammel og rik kultur. 10. juni ble en helt spesiell kveld i Skjønnhetens tegn.

Kjærlighetsdikt

Shakespeare er blankversets ubestridte konge. I denne uhyre krevende formen går han fra storslått tragedie til luftig poesi, løssluppen komikk og krass realisme.

En skarp analytiker, med stor menneskelig forståelse. De gåtefulle sonettene ble til for 400 år siden. Med fjærpenn og blekk beskriver han en ung manns følelser. Dette ble markert med en Sonetteaften i Ballsalen på Frogner hovedgård, der Bernt Anker en gang huserte. Genialt opplegg, historiske kulisser som skreddersydd til diktene! Bernt var selv sterkt anglofil og kulturfrik, dro stadig til England i forretninger.

Hans største inntekter stammet som kjent fra salg av trelast til den britiske flåten. Under et av sine englandsopphold ble han opptatt som "Fellow" av The Royal Society 7. november 1782. Han ville nok gjerne ha blitt medlem av foreningen her! Shakespeare smilte på plakaten, da Judith Nilsen vakkert deklamerte sonettene på originalspråket.

Å oversette Shakespeare er noe av det vanskeligste man kan gjøre. Nils R. Ringdal har gjort det, og man hører straks at det er perfekt:

Men ikke bare var det teknisk perfekt, humoren, det underfundige og de sterke følelsene kom sterkt fram.

"Hm. Ok, da!"

Eyvind Solås har komponert mange fine verker, særlig scenemusikk. Det tonale/atonale passer shakespearetekstene perfekt! Først hevet den gamle dikteren øyenbrynene: "What in Heaven's Name?" Men han var også en god lytter.

Solås er en kjenner av menneskets indre. Ulike følelser løp i hverandre, også det underfundige kom til uttrykk i musikken. Da tok Shakespeare poenget: Kjærligheten er tidløs! Som alle menneskelige følelser. "How beautiful! I dare say" Plakatfjeset nikket ivrig. I neste liv kommer Shakespeare til å kjøpe Solås-musikk på CD!

- Jeg er så begeistret for dette! ivret Solås. - Jeg har vært på hver prøve og forestilling; Det er en prosess. Nils, musikerne - dette er en hel liten helhet! Visst passer teksten og musikken sammen - det er den samme pulsen som går.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.