*Nettavisen* Nyheter.

Strid om «ny ås»

Torkel Steen holder målebåndet hvor toppen viser den planlagte høyden på nytt terreng, mens opprinnelig terreng er cirka i flukt med veien. Høydeforskjellen er nærmere 4 meter. Foto: Vidar Bakken

Fylkesmannen stoppet bygningsetaten i Slyngveien.

Klikk på bildet for å forstørre.

Torkel Steen viser hvor sokkelen på de planlagte husene vil komme nærmest Slyngveien. Det innebærer en vesentlig heving av terrenget også her. Foto: Vidar Bakken

Klikk på bildet for å forstørre.

Mot nærmeste naboer: Sokkelhøyden på planlagte bygg ville komme like høyt som armen på maskinen og ville nå midt på stuevinduene til naboene.

Klikk på bildet for å forstørre.

PBE mener det er vanskelig å finne tilbake til opprinnelig terreng på tomten, mens naboene viser til at på alle kanter er det tydelige spor etter nivået på terrenget. Foto: Vidar Bakken

SMESTAD/GRESSBANEN: I Slyngveien ga Fylkesmannen naboene rett. Plan- og bygningsetaten (PBE) hadde ikke forstått reguleringsbestemmelsene i den omstridte byggesaken.

Småhusplanen som gjelder for området tillater ikke terrenginngrep for å oppnå høyere utnyttelse. Utbygger fikk i Slyngveien 11 tillatelse av PBE til å heve terrenget, blant annet rundt det planlagte garasjeanlegget.

Til dette sier Fylkesmannen: "Oppfyllingen vil etter Fylkesmannens syn derfor være ulovlig, da den legger til rette for en høyere utnyttelse enn det tomtens topografi legger til rette for."

PBE mente blant annet at det var nok å legge et jordlag på toppen av garasjeanlegget for at dette kunne beregnes til å ligge under terreng. Dermed slapp man å ta med garasjeanlegget som en del av bebygd areal. Dette er heller ikke Fylkesmannen enig i.

"Deler av garasjekjelleren skulle derfor være medtatt som en del av tomtens bebygde areal. Kommunen har således foretatt en feilaktig beregning på dette punkt", sier blant annet Fylkesmannen.

Rettssikkerhetsproblem

– Dette er bare en del av en byggesaksprosess som har gått over flere år. Naboene har brukt mye tid og ressurser på de ulike byggeprosjektene som Plan- og bygningsetaten har gitt tillatelse til i Slyngveien 11. Jeg mener det er et rettssikkerhetsproblem at man må være så ressurssterk for å stå imot noe som er så åpenbart galt. Jeg er bekymret over hvordan saksbehandlingen i PBE fremstår. Som lege har jeg blant annet jobbet for statlig forvaltning med å behandle klagesaker. Etter å ha vært med å behandle mer enn 1000 klagesaker har jeg lært litt om god forvaltningsskikk. Jeg er overrasket over PBEs standard på det området, sier Torkel Steen, som er nabo i Slyngveien.

Ble ikke behandlet

I den siste byggesaken leverte naboene klage på rammetillatelse høsten 2008.

– Selv om vi hadde klagerett lot etaten være å behandle klagen. Den ble ikke realitetsbehandlet før Fylkesmannen ga oppsettende virkning etter henvendelse fra oss. PBE ville ikke gi oppsettende virkning mens klagen ble behandlet. I stedet ga etaten igangsettelsestillatelse før klagen i det hele tatt ble behandlet. De hadde altså tid til å behandle hele byggesaken frem til igangsettelsestillatelse, men ikke tid til å behandle vår klage. Vi kan takke Fylkesmannen for at den ble stoppet., sier Steen.

Ullern Avis Akersposten skrev i september i fjor om saken. Det hele startet med en rammetillatelse som ble gitt i 2002. Første utbygger fikk ikke solgt blokkleilighetene som skulle gi finansielt grunnlag for utbygging. En mer pengesterk utbygger kjøpte opp tomten og startet arbeidet våren 2005. Det eneste som ble gjort var at hele tomten ble gravd ut. Et stort hull og en mengde masse ble liggende på tomten. Naboene ville stoppe blokkprosjektet gjennom en servitutt som hvilte på tomten. Den satte klare begrensninger på hva som kunne bygges. Etter flere runder i rettsapparatet vant naboene frem og byggeprosjektet ble stoppet.

– I september 2007 finner PBE ut at utbygger ikke har oppfylt kravene i henhold til rammetillatelsen og gir utbygger åtte ukers frist til å tilbakeføre tomten til opprinnelig tilstand. Utbygger gjør ingenting med dette og etaten følger heller ikke opp pålegget, til tross for at naboene ba om det. Tomten blir bare stående som den er. Så kommer en ny utbygger inn i bildet med en ny rammesøknad.

Midt opp på stuevinduene

– Da skjer det noe virkelig oppsiktsvekkende. PBE gir rammetillatelse for et prosjekt som innebærer vesentlige endringer i terrenget, hvor nytt terreng blir mye høyere enn det opprinnelige. Etaten sier at det er vanskelig å vite hvordan tomten opprinnelig var utformet. Det sier de enda man på alle kanter kan se nøyaktig hvordan terrenget har gått. Dette er jo også tegnet inn på tidligere kart med kotehøyder. Sokkelen på de nye planlagte husene ville gå midt opp på stuevinduene til de nærmeste naboene og terrenget ville bli hevet fire meter på nederste del av tomten. Det planlegges rett og slett en ny ås i Slyngveien. Dette er klart i strid med småhusplanen som sier at man ikke kan endre opprinnelig terreng for å få høyere utnyttelsesgrad. Konklusjonen er at ny utbygger blir belønnet fordi utbygger som solgte tomten ikke etterkom PBEs krav om å tilbakeføre tomten til opprinnelig terreng. Det skaper en interessant presedens. Nå har heldigvis Fylkesmannen gitt oss rett, sier Steen, som også er forundret over etatens begrunnelse.

– Da de omsider sendte klagesaken til Fylkesmannen, hevdet PBE til og med at veilederen til Småhusplanen "ikke er juridisk bindende". Jeg skulle gjerne visst hva politikerne, som har vedtatt den, synes om det.

Stående usikret

Han er oppgitt over hvordan PBE har oppført seg i denne saken.

– Etter at tomten ble gravet ut og arbeidet stoppet opp, ble den stående usikret med et loddrett fire meter dypt hull med vann i bunnen. Hundre kilos steinblokker lå løst på tomten mens barn uhindret fikk tilgang til tomten. Vi varslet PBE om farene ved dette gjentatte ganger, men fikk bare til svar at dette var utbyggers ansvar og etaten forutsetter at utbygger har kontroll. De løftet ikke en finger for å se om utbygger fulgte regelverket. Først da vi kontaktet bydelsoverlege Åsa Rytter Evensen ble det fart vi sakene. Hun reagerte umiddelbart og truet med dagbøter. Først da ble tomten sikret, sier Steen.

På øverste del av tomten hvor hullet er dypest er det gravd ut helt inn til veien som benyttes av beboere.

– Også her forutsetter PBE at utbygger har kontroll uten å foreta befaring. Denne veien tør ikke søppelkjørerne bruke. De er redd for at den skal rase ut. De som brøyter om vinteren tør heller ikke benytte veien. Dette må naboene finne seg i. Nå forlanger vi at hullet blir fylt igjen. Det skulle vært gjort for to år siden, sier Steen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.