*Nettavisen* Nyheter.

Ta plass, dørene lukkes!

Trikken til høyre kjører innover for å snu. Stasjonsbygningen står her som et minnesmerke. Nå er den bydelsadministrasjon og ungdomskafé. Foto: Grace Brynn Foto: ILLUSTRASJONSFOTO

Murbygget fra begynnelsen av 1900-tallet, står her som et monument over tidligere trikketider med konduktør i staselig uniform. Da var Lilleaker stasjon betjent.

LILLEAKER: Har alle fått billett? Konduktøren skjøv uniformsluen litt bak i nakken. Rev små gule papirbilletter av en rull, klippet med tangen.

En krone for voksne, femti øre for barn! Skillemyntene forsvant nedi de forskjellige myntrørene på konduktørvesken. Når han klikket på dem, kom det ut mynter til dem som skulle ha igjen penger. For noen hadde blå femkronesedler, eller tikronesedler i svak appelsinfarge. Det klirret i "folastykker", femører i kobber og blanke små tiører. Nå gjaldt det å sette seg! Vognen startet med et rykk, man var på vei ut i verden. I hvert fall rundt i byen.

Det svarte jernrattet bak vognen var fristende for unger. Når man dreide på det, kunne man leke tøff trikkefører! Egentlig var det jo pjokken som styrte trikken? Men gleden ble kortvarig, for konduktøren oppdaget det nesten straks:

Hei, du! Vil du slutte å klå? Det der er et bremseratt!

Eldre enn den blå femmer'n

Men Lilleakerbanen er enda eldre enn femkronesedler i himmelblått. AS Kristiania Elektriske Sporvei forlenget sin vestgående bane fra Skøyen til Lilleaker allerede i 1919. Når man var kommet så langt, sto trikken stille en stund, som om den tok seg en lur.

Så snudde den på vendesløyfen, og dro tilbake, samme vei som den var kommet. Den ærverdige gamle stasjonsbygningen i murstein står fremdeles. Her har det vært både industri og bibliotek! Da stasjonen ble nedlagt, var det plaststøperi der en periode.

Biblioteket var populært. Mange voksne kom innom og lånte spennende romaner og skjønn poesi, som de koste seg med hjemme i lenestolen. Eller de tjuvstartet i lesesalen. Mange skolebarn fant nyttige opplysninger til skolearbeidet, og de aller minste kom i følge med en voksen eller to, for å låne fine eventyrbøker. De voksne hadde god tid på seg til å lese høyt for smårollingene sine, lånetiden var fire uker. De som behersket kunsten å lese selv, lånte gjerne Davy Crockett, Hardyguttene eller Frøken Detektiv.

I dag er det Oslo kommune ved Bydel Ullern som holder til i den gamle bygningen, som nå har fått navnet "Stoppestedet". I tillegg til kontorer og møtesal, er det ungdomskafé her.

Fra egen bane til bytrikk

I 1924 ble bylinjene en del av AS Kristiania Sporveier, senere AS Oslo Sporveier. Men Lilleakerbanen ble skilt ut som et eget selskap under navnet A/S Bærumsbanen. Senere ble banen forlenget til Avløs. I motsatt retning endte banen ved Athenæum ved Stortinget, helt til 1937.

Senere gikk den i samtrafikk med Østensjøbanen, til den ble omgjort til T-bane i 1967.

I 1964 ble Lilleakerbanen koblet sammen med Ekebergbanen. Nå er Lilleakerbanen en del av det ordinære bysporveisnettet. Det er greit å gå på trikk nr. 13 og dra i vei over Skøyen og Hoff. Men Lilleaker er fremdeles siste stopp. Vil du tilbake igjen, må du gå over veien og opp på perrongen på motsatt side. Strekker du hals, kan du kikke bort på kjøpesenteret med parkeringsplassen og busstoppen mens du venter. Eller du kan beundre den gamle Schlägergården og bensinstasjonen lenger oppe i veien. For trikken kommer ikke med én gang, selv om den har snudd. Den må strekke litt på hjulene før turen tilbake.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag