RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tenk om det var deg


43,2 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikt. Se for deg at dette hadde skjedd i ditt nabolag, skriver Kaia Nielsen Kjøs fra tv-aksjonen. 
ILLUSTRASJONSFOTO
43,2 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikt. Se for deg at dette hadde skjedd i ditt nabolag, skriver Kaia Nielsen Kjøs fra tv-aksjonen. ILLUSTRASJONSFOTO

20. juni 2010 markeres Verdens Flyktningdag. I fjor var hele 43,2 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpen. Av disse er flere enn 27 millioner mennesker fordrevet innenfor egne landegrenser. Hva betyr egentlig dette? La oss, for anledningen, foreta ta en aldri så liten reise inn i et parallellunivers.

Tenk deg at kamper mellom det norske forsvaret og en voksende væpnet opprørsgruppe i Sør-Norge fører til en strøm av flyktninger inn i Oslo og ditt nabolag. De er mange, flere hundre tusen, og de har nesten ingenting med seg. Dere plasserer de fordrevne i ubebodde hus, lagerbygg, skolen, i idrettshallen og i telt, blant annet i hagen din.

Dette virker fjernt for oss her i Norge, men for millioner av mennesker er dette helt reelt. Sudan topper listen over land med flest internt fordrevne med hele 4,9 millioner. Bare siden januar 2009 har nærmere en halv million sudanesere blitt fordrevet som et resultat av kamper og uroligheter i Sør-Sudan.

Langvarige, interne konflikter var hovedårsaken til at nærmere syv millioner mennesker på verdensbasis ble fordrevet innenfor egne landegrenser bare i løpet av fjoråret. Mange har også vendt hjem igjen. Samtidig som antallet internt fordrevne har økt ser vi også at utfordringene er store når det gjelder å klare å gi disse menneskene den hjelpen og beskyttelsen de har krav på.

Vi kan dra tankespillet litt lenger. Opprørsgruppen har tatt kontroll over grenseområdene rundt Oslo og sperrer fysisk av alle innfartsveiene. Forsyninger kommer ikke inn. Flyktningene har mer enn fordoblet antallet mennesker i Oslo. Butikkene er tomme for mat, medisiner og andre husholdningsartikler. Du har hamstret, nå har du bare mat nok for en uke. Forhandlingene om våpenhvile mellom den norske regjeringen og opprørstyrken har foreløpig ikke ført frem. FN har sendt en appell til verdenssamfunnet om den gryende humanitære katastrofen i Norge, særlig i Oslo hvor hundretusener av flyktninger har dratt. Nødhjelpsorganisasjoner advarer om en matkrise i Oslo og at det per dags dato er umulig å få inn matleveranser.

Når mennesker fordrives forlater de sine eiendeler og oppsøker de naturlig nok områder som de føler er trygge og områder der det er mat og vann å oppdrive. Ofte er slike områder allerede bebodd, og det kan fort oppstå konflikter mellom lokalbefolkningen og de fordrevne. I Sør-Sudan mangler i dag halvparten av befolkningen mat og er avhengige av internasjonal hjelp. Samtidig er Sudan et av de farligste landene å jobbe i. Nødhjelpsarbeidere i Darfur angripes jevnlig av væpnede grupper og flere har blitt drept. Forholdet til sudanske myndigheter er komplisert. I fjor kastet regjeringen i Khartoum ut 13 nødhjelpsorganisasjoner fra landet.

Det er det enkelte lands myndigheter som er ansvarlig for å beskytte sin egen befolkning. Men ettersom myndighetene ofte er en part i en konflikt ser vi i flere tilfeller at er det de samme myndighetene som står bak overgrep, stilltiende aksepterer at de fortsetter, eller rett og slett ikke har kapasitet til å beskytte sine innbyggere. I dette tilfellet er det internasjonale samfunn pliktige å hjelpe, men dette blir stadig vanskeligere.

I Somalia finnes det ingen sentral myndighet å forholde seg til. Landområder, nabolag og gater styres av grupper av unge menn med våpen. Somalia byr på det som kanskje per i dag er verdens mest krevende humanitære kriseområde. 3,4 millioner somaliere – rundt halvparten av befolkningen, trenger matvarehjelp for ikke å sulte. Samtidig er sikkerhetssituasjonen så uholdbar at de fleste hjelpeorganisasjoner, bortsett fra Flyktninghjelpen og noen andre, har måttet trekke ut sine ansatte. I juli i fjor fikk tre FN organisasjoner beskjed av en somalisk væpnet gruppe om å stanse arbeidet sitt. Sikkerhetsutfordringer, manglende politisk vilje og interesse, manglende finansiell støtte og for sen finansiell støtte gjør at hjelpeorganisasjoner ofte må appellere til verdenssamfunnet om viktigheten av å handle fort, om å samarbeide og om å legge press på viktige beslutningstakere.

Årets TV-aksjon samler inn penger til Flyktninghjelpens arbeid med å beskytte og gi humanitær hjelp til mennesker på flukt i 20 land verden over. I tillegg til den rent fysiske hjelpen på bakken, snakker Flyktninghjelpen de fordrevnes sak overfor verdenssamfunnet. Er du på flukt har du nemlig rett til beskyttelse og humanitære hjelp. Ditt lands myndigheter og det internasjonale samfunnet er pliktig i å gi deg den støtten du har rett på. Derfor må vi fortsette å jobbe for at verdens ledere engasjerer seg enda mer i å løse årsakene til krig og konflikt. For ikke lenge siden var det mange her i Norge som ble nødt til å flykte på grunn av krig. TV-aksjonen 24. oktober gir deg muligheten til å hjelpe de som er på flukt i dag.

Kaia Nielsen Kjøs
Byaksjonsleder i Oslo, TV-aksjonen NRK Flyktninghjelpen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere