*Nettavisen* Nyheter.

Tett på sykehjemsbeboerne

Steen Steensen hadde som journalist skrevet mange saker om kriser på sykehjemmene. Så oppdaget han at han ikke visste hva han skrev om.

TØYEN/SAGENE: Kona mi har jobbet i eldreomsorgen, og gjennom alle historiene hun fortalte gikk det opp for meg: Jeg visste nesten ingen ting om hvordan livet egentlig var på et sykehjem, forteller Steensen.
Jeg hadde det samme bildet som de fleste sikkert har, at det er et sted med mange pleietrengende kropper, et sted som ikke har noe med mitt liv å gjøre. Det gikk opp for meg at det var en helt egen verden som ikke var beskrevet, sier han engasjert.
Steensen bestemte seg for å prøve å få et innblikk i hva som egentlig skjedde innenfor dørene på et helt gjennomsnittlig sykehjem. Han luftet ideen om en reportasje eller bok for bydel Sagene der han bor, og det endte med at avdeling 1 på Lille Tøyen sykehjem sa ja til å la ham være der over tid. Selvfølgelig i full forståelse med pasienter og pårørende.

Fantastisk mangfold

I utgangspunktet tenkte Steensen å følge ett menneske fra vedkommende kom til sykehjemmet og til han/hun døde. Men det var ikke gjennomførbart.
Jeg kunne jo ikke gå rundt og vente på at noen skulle dø, sier han ettertenksomt.
Istedenfor fulgte jeg flere personer over tid. Jeg var opptatt av at det skulle være en utvikling, en prosess, forteller han.
Sykehjemsbeboerne vi møter i boka er valgt ut med omhu.
Jeg har vel gjort et "kynisk" valg i den forstand at jeg har valgt ut personer som er forskjellige fra hverandre og som hadde levd spennende liv. Det de selv og deres pårørende fortalte gjorde at jeg kunne rekonstruere livshistoriene deres. Det var et fantastisk mangfoldet av historier, forteller han.

To hovedpersoner

I "Beboerne" møter vi to hovedpersoner, begge kvinner som helst ikke vil være på sykehjemmet. Den ene, Aase Wagner Nielsen, med et liv utenom det vanlige, med en utrolig reiselyst, og som Steensen møter i det hun ankommer sykehjemmet.
Jeg vil hjem, sier hun til Steensen.
Dette er damen som sporenstreks reiser til USA etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset etter et slag, som bodde ulovlig i villmarka i Nord-Sverige under krigen, som reiste verden rundt på lavbudsjett tjue år før folk hadde hørt om begrepet backpacker.
Den andre hovedpersonen er Ovidia Opstad, 99 år gammel. Hun gleder seg ikke til hun blir hundre. Hun vil bort. Når Steensen spør hvor hun vil, svarer hun:
Til en grav. Til et mørkt hull.
"Beboerne" er i det hele tatt full av gripende historier hvor vi møter både beboere, pårørende og ansatte. Forfatteren kunne ikke unngå selv å bli berørt.
Det som rørte meg mest var kanskje møtene med de pårørende. Å få høre hvordan det oppleves når din egen mor blir dement og det resulterer i at hun også blir voldelig, det er sterkt, forteller Steensen.

Sykehjem verre enn døden

En undersøkelse foretatt av Seniorsaken viste at eldre frykter sykehjem mer enn de frykter døden.
Det er med sykehjem som med Afrika; man hører bare om elendigheten. Poenget mitt er jo å gi et annet bilde av sykehjemmet, ikke bare bekrefte fordommer. Det skjer faktisk mye morsomt på et sykehjem, det ville jeg også få fram, sier Steensen.
Han forteller for eksempel om en 17.mai-feiring hvor de etnisk norske pleierne har tatt seg fri, og mangel på kunnskap om norske mattradisjoner fører til at beboerne får servert laks med rømme, en rømme de ansatte i beste hensikt hadde varmet opp til noe som lignet rømmegrøt - for rømmen skulle vel ikke være kald?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.