RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Thrilleren som reddet Maridalen


VAKKERT: Gjermund Andersen (t.v.), Annegrete Bruvoll og Christian Børs Lind med utsikt over Maridalsvannet, og Mellomkollen på andre siden. Uten et vern i 2001 frykter de det kunne sett annerledes ut her i dag.
VAKKERT: Gjermund Andersen (t.v.), Annegrete Bruvoll og Christian Børs Lind med utsikt over Maridalsvannet, og Mellomkollen på andre siden. Uten et vern i 2001 frykter de det kunne sett annerledes ut her i dag. Foto: FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP
Maridalen var en hårsbredd fra å bli golfanlegg. Men så satte lokale krefter inn støtet. Maridalen landskapsvernområde er ti år.

MARIDALEN: – Maridalen har alltid vært en krigssone, sier Gjermund Andersen. 1. september, på dagen ti år etter at verneplanen for Maridalen landskapsvernområde var en realitet, står Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), Annegrete Bruvoll, tidligere styremedlem i NOA, og Christian Børs Lind, leder i Naturvernforbundet i Oslo Nord, med utsikt over Maridalsvannet.

De tre var svært sentrale i arbeidsgruppen bak Folkeaksjonen for ti år siden.

Mange har siklet på Maridalen. På 70-tallet ivret Obos for utbygging. Så begynte kommunen å rive hus for å beskytte drikkevannet, og Maridalens Venner så dagens lys. Ideen om en mulig verneplan for dalen verserte i årevis, uten at noe skjedde. Så smalt det.

Del på Facebook

– Nærmiljøet ble for alvor klar over hva som var i ferd med å skje da Brekke golfklubb distribuerte en meget tendensiøs brosjyre som skulle overbevise oss om at vi måtte støtte golfplanene, sier Bruvoll, som var leder av «Folkeaksjonen for vern og mot golf i Maridalen».

Flertall for golf

– Golfklubben hadde lobbet Rådhuset sønder og sammen, sier Børs Lind, som sammen med Henrik Sinding-Larsen tok initiativ til aksjonen.

– Vi fikk en pangstart med et fullsatt folkemøte på Engebråten i 1999. Folk likte ikke det som var i ferd med å skje.

Med solid støtte fra Naturvernforbundet i ryggen, og cirka hundre frivillige, sto arbeidsgruppen raskt med 8000 underskrifter. Folk på Korsvoll og i Maridalen ønsket ingen golfbane.

Golfbanen ville beslaglegge 6–700 dekar, fra Brekke og inn til Låkeberget P-plass, og opp til Svenskemuren på Korsvoll – to til tre prosent av det foreslåtte verneområdet, ifølge golfklubben, rundt vannet og opp i åssidene.

– Men en verneplan ville ikke dekke innbuktninger mellom banene. Anlegget ville i realiteten beslaglegge 2000 dekar – ti prosent av verneområdet, og en langt større del av dalbunnens jordbruksland. Det ville også kunne åpne for videre utbygging, sier Bruvoll.

Der golfklubben hadde gått rett til topps i partiene og sikret politisk flertall i Rådhuset, gikk aksjonsgruppen motsatt vei. Først ved å sikre flertall mot golfbane i bydelsutvalgene i daværende Sogn og Grefsen-Kjelsås, og så jobbe seg via lokallagene opp mot bystyrepolitikerne.

– KrF var vanskelige å overtale, men da de omsider tok standpunkt var det politiske flertallet sikret i bystyret. Deretter fulgte de andre tviler-partiene etter, sier Børs Lind.

MARIDALENS VENNER: – Naturvernforbundet og Maridalens Venner har totalt ulike oppfatninger av «vern»

Gikk "bakveien"

Det skjøre flertallet golfklubben hadde sikret sentralt, var dermed pulverisert. Bare Høyre og Frp i Oslo ville fortsatt åpne for golfplanene.

Det var nå sensommeren 2001. Det gikk mot stortingsvalg.

– Prognosene pekte mot borgerlig regjering, og en allianse mellom Høyre-byrådet i Oslo og en miljøvernminister fra Høyre kunne bli skjebnessvangert, sier Børs Lind. – Vi måtte handle raskt.

Aksjonsgruppen gikk rett på sak for å nå regjeringsmedlemmene. Blant annet ble et brev formidlet miljøvern-minister Siri Bjerke (Ap) via en bekjent i et privat middagsselskap.

– Slik forsikret vi oss om at hun fikk direkte informasjon, og at det ikke druknet i departementet, sier Bruvoll.

Press på Arbeiderpartiet

Aksjonsgruppens siste kort var de 8000 underskriftene. Sammen med toppene i alle Oslo-partiene som støttet aksjonen, og et stort pressekorps, troppet de opp på Bjerkes kontor, kun tre dager før den daværende Ap-regjeringens siste statsråd før valget. Hun lovet å se på saken.

– Det ble et solid politisk press på Arbeiderpartiet på tampen av valgkampen for å få gjennom verneplanen for Maridalen, uten huller. Nå kunne vi dokumentere bred folkelig og politisk støtte, og et politisk flertall i Oslo kommune, sier Bruvoll.

Den 31. august 2001 ble verneplanen for Maridalen landskapsvernområde vedtatt i statsråd.

– Hvorfor var et vern av Maridalen så viktig?

– Det var helt avgjørende for å sikre en sammen-hengende vernet korridor, fra Hovedøya og Gressholmen i fjorden, via Akerselva miljøpark, gjennom Maridalen og inn i Mellomkollen naturreservat. Det som mangler nå er området ved Øyungen, ville vært enormt, sier Andersen.

– Nå utfordrer vi kommunen til å få opp en skikkelig infotavle ved inngangen til Maridalen, slik det er ved mange andre større verneområder. Folk må få vitemer om det fantastiske området som forhåpentligvis er sikret også for våre etterkommere, rett bak skogen 100-metersskogen her ved Brekke, sier Børs Lind.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere