RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tidligere hjelp til risikoutsatte barn


Ett av målene med RISKBA-prosjektet er å fange opp barn og unge i risikosonen på et tidligere tidspunkt. «Christoffersaken» er et eksempel på hvor galt det kan gå. (Bildet er arrangert) Foto: Vidar Bakken
Ett av målene med RISKBA-prosjektet er å fange opp barn og unge i risikosonen på et tidligere tidspunkt. «Christoffersaken» er et eksempel på hvor galt det kan gå. (Bildet er arrangert) Foto: Vidar Bakken
Hjelp til risikoutsatte barn og unge kommer for sent. Det vil Bydel Ullern gjøre noe med.

LILLEAKER: - RISKBA (Risikoutsatte barn og unge, red.anm.) er et stort tverrfaglig prosjekt i bydelen, hvor målet er at barn og unge i risikogruppen skal motta hjelp så tidlig som mulig og få nødvendig oppfølging, sier sier assisterende bydelsdirektør i Bydel Ullern, Birgit Aakre.

- Bakgrunnen for dette er barnevernets økende bekymring for alvorlighetsgraden i barnevernssaker de siste årene. De får meldinger for sent. Det samme får vi vite fra Barne- og ungdomspsykiatrien. Samtidig får vi meldinger om at brukere av tjenestene og foreldre har problemer med å finne fram til personer og instanser med ansvar for å sette i gang tiltak, sier Aakre. - Vi har også erfart at samarbeid internt mellom fagenheter i organisasjonen har noen hull som vi må få tettet for at vi i større grad skal fremstå som en samordnet virksomhet overfor risikoutsatte barn, unge og deres familier. Dette må vi gjøre noe med, sier Birgit Aakre.

Mishandlet til døde

Ullern Avis Akersposten møter Aakre sammen med prosjektleder Anne Usterud-Svendsen, Mia Strand i Ullern ungdomsråd og BU-leder Carl Oscar Pedersen (H) på ungdomshuset Stoppestedet.

- En annen side ved dette er at barnehager og skoler har forskjellig praksis når det gjelder å melde bekymringer. Mange vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til dette eller hvem de skal samarbeide med. Et eksempel på hvor galt det kan gå, er den forferdelige saken med Christoffer, som ble mishandlet til døde. Det er et vondt eksempel på unnfallenhet fra det offentlige, og dette angår oss alle, sier Aakre.

- Jeg vil understreke at vi har mange dyktige ansatte og fagfolk ved våre tjenesteområder, men vi trenger en bedre samordning av tjenester og samarbeid internt som kan føre til "én dør inn" for dem som trenger det. Vi må i større grad fremstå som en samlet virksomhet overfor målgruppen for prosjektet, sier hun.

Kartleggingsfase

En omlegging forutsetter strukturelle endringer, nye rutiner tydelig ledelse, samt samordning av kunnskap og kompetanse fra de ulike tjenesteområdene.

Prosjektleder Anne Usterud-Svendsen opplyser at prosjektet er i kartleggingsfasen.

- Vi har hatt møter med de ulike tjenesteområdene som har med barn og unge å gjøre. Vi får vite hvordan det ser ut nå, hvordan rutinene er og hva som er som er praksis på de ulike stedene. Vi kartlegger kunnskap og kompetanse, og vi spør også hva som er til hinder for at man ikke følger opp der det er grunn til bekymring. Vi vet at det blant annet er ulik praksis i barnehagene og skolen, sier Usterud-Svendsen.

- Samtidig kartlegger vi all tilgjengelig informasjon, tilbud, ressurspersoner og synliggjøring av våre tjenester. I juni vil det komme en sammenfatning med forslag om nyorganisering, sier hun.

Fange opp barn og unge

Hun viser til bydelens egen veileder for tjenesteområdene knyttet til barn og unge, "Det ekstra blikket".

- Det handler om bevissthet og tilstedeværelse i møtet med barn og ungdom. Det vil si observere, identifisere problemene og handle. Det kan dreie seg om alt fra psykiske vansker og rusproblemer til unge med skolevegring, mobbede eller kanskje noen som er i sorg. Vi må fange opp barn og unge vi er bekymret for, eller som befinner seg i en risikogruppe, sier Usterud Svendsen.

"Ikke si det til noen"

Mia Strand i ungdomsrådet peker på nettopp dette at få vet hvor de skal henvende seg med ulike problemer.

- Som oftest går man til en venn hvis man for eksempel sliter med psykiske problemer. Det blir ofte til "ikke si det til noen". Selv om venner kan være flinke til å passe på hverandre er det for noen ikke nok. Problemet er ofte: "Hva gjør jeg, og hvor får jeg hjelp?" Det må bli lettere å oppnå kontakt. Jeg synes for eksempel at det er viktig at helsesøster på skolen blir ordentlig kjent for elevene og får vite mer om hva hun kan tilby og kan hjelpe med. Da er det lettere å ta kontakt senere, sier Strand.

Aakre savner "nabokjerringa" som bryr seg.

- Det er viktig å bry seg. Derfor har vi også kontakt med idrettslag og andre frivillige lag og organisasjoner. Disse skal også vite hvor de skal henvende seg når det er grunn til bekymring, sier Aakre.

Prosjektet er et løfte

Prosjektet RISKBA er en del av Bydel Ullerns strategiplan som er initiert av bydelsadministrasjonen og bydelens politikere.

- Dette prosjektet har helt klare mål og tydeliggjør hva slags problematikk vi står overfor. Det jeg har sett så langt, vitner om stort engasjement. Responsen rundt RISKBA viser at det er et stort behov for å få samordnet de ulike tjenestene og å nå frem med de riktige tiltakene, sier Carl Oscar Pedersen.

- Vi er en bydel med blant annet stort alkoholforbruk blant barn og unge. Samtidig er vi en bydel med skjulte problemer, hvor problemene blir privatisert. Vi er veldige private i vår bydel. Da er det viktig å ha "lytteposter" som blant annet her på Stoppestedet, i likhet med skoler, SFO, barnehager, i idretten og andre steder hvor barn og unge treffes. Prosjektet er et løfte som får konsekvenser for barn og unge. Her gjør bydelen noe som forplikter i fremtiden, sier Pedersen.

Krever mot

Prosjektleder peker på at det er en vei å gå for å få en felles holdning med hensyn til reagere tidlig og riktig når det er grunn til bekymring.

- Som ansatt i for eksempel en barnehage kan det være en høy terskel å dele en bekymring med foreldre. Det krever mot å ta det opp. Samtidig er det utrolig viktig å gi inntrykk av at du er oppmerksom og ser det. For barn og ungdom er det viktig at nære hverdagspersoner vet noe om hvilke utfordringer de står i. Det at man vet - gjør at man lettere kan ha det ekstra blikket, avdekke behov og gi hjelp. Det kan bidra til at foreldrene selv får bedre innsikt i et problem, sier Usterud-Svendsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere