*Nettavisen* Nyheter.

Tiggernes Mor-Theresa

Vibeke Omberg (30) var redd tiggere da hun som liten bodde på Veitvet. Nå har 30-åringen startet opp et magasin for å sørge for at tiggere får bedre selvtillit.

Tveita/Sentrum: Det var etter å ha fullført etterutdanningen som grafisk designer i England Omberg tenkte på å starte et eget firma. Men det var først for to-tre år siden hun fant ut at firmaet hennes skulle sørge for at flere hundre mennesker i Oslo skulle få et bedre liv.

Eget firma

Ideen om å starte opp Erlik magasinet, =Oslo, fikk Omberg sammen med ei venninne som hadde studert i Australia. Det var opprinnelig venninnen som kom opp med ideen etter å ha sett at hjemløse i Australia hadde et lignende magasin. Men da venninnen ikke ble med på prosjektet, lå tanken hele tiden i bakhodet til Omberg.
- Egentlig ville jeg starte opp et eller annet kunstprosjekt for meg selv. Men det hadde blitt et mer egosentrisk prosjekt, påpeker Omberg.
· ·Men for å starte et eget firma er det ofte en fordel med egenkapital. Derfor ble prosjektet lagt på is en periode.
· - Jeg tenkte hele tiden at jeg skulle få det til. Det er jo rart at vi ikke har hatt noe sånt tidligere i Norge. De har jo hatt et slikt magasin i Stockholm i ti år allerede, fortsetter 30-åringen som innrømmer at det ikke akkurat var enkelt når hun virkelig bestemte seg for å gjennomføre prosjektet.
·

Tiggernes Mor Theresa ·

- Vi har slitt som et helvete for å få til dette. Vi måtte jo nesten gå på sosialen selv for å klare det. Men nå er vi i hvert fall i gang, smiler Omberg som avviser påstanden om at hun er Oslo-tiggernes Mor Theresa.
· - Nehei, det vil jeg nå ikke akkurat si, ler 30-åringen som har investert en god del penger i prosjektet selv for å få det i gang.
· - Jeg er nok ikke akkurat en Mor Theresa, men jeg har det ikke godt når andre rundt meg ikke har det bra. Mange av selgerne er verdens snilleste og mest harmløse mennesker. Jeg er glad i mennesker, spesielt i de som bryr seg om litt andre ting. De har ofte mye interessant å si.
· 28. juni begynte de første selgerne å selge de første 10.000 trykte bladene. Omberg innrømmer at hun nok hadde både trodd og håpet at de måtte trykke opp enda flere eksemplarer, men at de måtte trykke opp hele 15.000 til etter åtte dager, var i overkant av det hun hadde håpet på.
· - Det er blitt mye større enn meg. Det er ikke lenger noe jeg har kontroll over. Jeg ble veldig rørt da jeg så et intervju med en av selgerne våre på nyhetene. Han fortalte at han hadde hevet seg mange hakk siden han begynte å selge magasinet. Da tenkte jeg at jeg nesten burde sette meg ned å gråte. Jeg synes bare det er jævlig at vi ikke har fått til dette før. Det er også rørende når jeg hører selgerne stå her og hviske til hverandre at selvtilliten deres øker for hver dag som går. Jeg føler meg skikkelig heldig når jeg går ute på gata og ser selgerne og kan si hei til dem. Det er ikke bare snakk om at de får penger, men også selvrespekt.

Kopp mot magasin

Over 130 selgere er så langt registrert. Det betyr at over 130 tiggere har byttet ut koppen med magasinet som Omberg er redaktør for.
· ·Men selv om Omberg nå bidrar til at tiggerne ikke lenger behøver å tigge, kan hun ikke helt huske om hun pleide å gi penger til tiggerne selv.
· - Det husker jeg ikke. Men jeg husker jo at jeg fikk beskjed om ikke å gi penger til tiggere, innrømmer Omberg og fortsetter:
· - Jeg har jo slitt litt økonomisk selv, men det har ofte vært sånn at jeg har gitt penger til tiggere i de periodene av livet mitt da jeg selv ikke har hatt så mye å rutte med.
· Omberg er heller ikke flau over å innrømme at hun nok var redd da hun som barn så folk henge på gata.
· - Jeg husker at det pleide å stå en tigger utenfor Narvesen på Veitvet, rett ved t-banen. Vi var litt redde for han, men så begynte han å gi oss penger til å kjøpe is. Da skjønte jeg at ingen gjorde oss noe. Mange er redde for de som driver med rus, avslutter Omberg før hun tar med seg kaffekoppen sin og vandrer ut i Oslos gater. På veien møter hun flere som har byttet ut kaffekoppen mot magasinet hun er redaktør for. Hun hilser og smiler.

Vi har slitt som et helvete for å få til dette. Vi måtte jo nesten gå på sosialen selv for å klare det.
Vibeke Omberg

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag