RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

To- og firbente

Jeg har lyst til å kommentere debattinnlegget om at hundene tar over i St. Hanshaugen park. Fordi vi hundeeiere har utviklet oss til å bli en menneskerase som tvinges til å stå med hatten i hånden får slike innlegg som regel stå uimotsagt.

Selv er jeg eier av en bedagelig gammel chow-chow som verken sitat fra innsender av ovenfor nevnte innlegg, og fra hundeloven "farer mot, løper etter, hopper opp, eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar det". I og med at jeg ikke har en hund som hører hjemme under disse definisjonene, anser jeg meg for noenlunde uhildet når det gjelder spørsmålet om løshunder i parken. Når min gamle hund blir borte, skal jeg av helsemessige årsaker ikke ha flere hunder, og vips vil jeg stille som helt upartisk meningsberettiget.

Det beskrevne bildet er jo feil. Aldri har jeg, med min rolige hund, vært vitne til noen av disse scener som blir beskrevet - og ja, jeg lar henne gå løs. Hvis ikke hadde vi rett og slett ikke kommet av flekken. Ofte møter jeg småbarnsforeldre som kommer bort med de små og ber om å få klappe, og da blir jeg glad, for dette er mennesker som vil lære opp sine små til å bli glad i dyr. Men det hender også at jeg møter folk som skriker og roper og ber meg ta bikkja mi i bånd og det raskere enn... Ellers skal det gå meg ordentlig ille her i verden, både meg og bikkja mi! Og det finnes foreldre som lar barna sine løpe bort til hunder både i og uten bånd, med lange kjepper i hendene, og barn som roper og skriker for å skremme hundene. Jeg har til og med sett at barn får lov å løpe etter duene med kjepper i hendene mens foreldre står ringside og heier.

Jeg ønsker ikke å bidra til en todeling av parkens brukere; verken i de snille og de slemme, eller i firbente og tobente. Det jeg tror slike innlegg bunner i, er en frykt for hunder helt fra barnsben av, kanskje nettopp fordi visse foreldre har for vane å tviholde på barn når de passerer en hund. Dermed overfører de sin egen frykt til barnet. De foreldre som derimot lar barnet få komme bort og bli kjent med hunden, bidrar til å utvikle verdifulle egenskaper som kjærlighet til vesener som er avhengige av vår omsorg.



Eva Marie Solheim

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere