RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

To sider av Courmayeur

I baren på Rifugio Torino på 3375 moh har de hilst på paven. Vi fikk nøye oss med guddommelig natur.

Jeg har hilst på ham. Det var stort for meg. Visste du at han har sommerresidens i Aosta-dalen?

Roberto Sana slår hvitt sukker i espressoen og smiler stolt. At selveste Benedict XVI har stått foran bardisken hans i Rifugio Torino og snakket til ham, har tydeligvis satt sine spor.

Å stå på telemarkski ned isbreen her en tidlig morgen etter snøfall kan jo være en guddommelig opplevelse, og jeg håper å få oppleve det flere ganger. Men paven får jeg neppe møte igjen, påpeker Roberto.

Mellomstasjon

Skikjøring i Courmayeur har to sider: Snille løyper i preparerte bakker i Checrouit-siden og tøff offpist på isbreer i et av Europas råeste fjelllmassiver. Tar man Monte Bianco-heisen opp til Punta Helbronner på 3462 moh, bør man vite at det ikke finnes enkle turer ned. Bortsett fra retur med heisen.

Rifugio Torino er en liten mellomstasjon på heisen opp til Punta Helbronner. Heisen starter ved La Palud i Courmayeur, som ligger omtrent der motorveien A5 forvinner inn i Mont Blanc-tunnelen til Frankrike. Fra Helbronner kan man enten stå på ski ned Ghiacciaio Del Toula (isbre) på den italienske siden av Mont Blanc-massivet eller ned mer berømte Vallée Blanche (isbre) til Chamonix i Frankrike.

Turen ned Del Toula er for dyktige skikjørere og man må ha med kjentfolk. Jeg vet om mange fantastiske kjørelinjer, sier Roberto.

Men nå er det for lite snø. Breen er ikke trygg, sukker han.

"Ørneredet"

Rifugio Torino ser ut som en hvilken som helst rustikk bar i de italienske Alpene. Det er grappa og limonchello i hyllene og espressomaskinen peser ustanselig. Men utsikten er ikke hvilken som helst. Og det skyldtes at Rifugio Torino ligger 3375 meter over havet.

Stemningen er lettere nervøs blant en gjeng amerikanere som skal stå ski ned Vallée Blanche til Chamonix. De må ta enda et kabelstrekk med den "Ørneredet"-aktige heiskabinen opp til Punta Helbronner på 3462 meter. Ravnene henger og hviler på vinden utenfor stupet ved siden av Rifugio Torino.

Det er en fin tur, men jeg håper guttene har de nødvendige skiferdighetene. Ellers får de ikke være med, sier Gianni Carbone, med de velklingende titlene Guida Alta Montagna og Maestro di Alpinismo.

Han ser ut som en hardhaus og er kledd som en som er mye i fjellet: Scarpa-støvler, seler og karabinkroker.

Ta dere en kakao og slapp av, smiler Carbone og heller ned en enkel espresso. Sammen med kollegaen Gianni Lanza er han klar for å ta amerikanerne trygt ned Vallée Blanche.

Rochefort-fjellet

Vallée Blanche er en klassiker i Alpene, men de fleste tar turen ned fra Aiguille du Midi på den franske siden. Det kan skyldes at startpunktet på turen ligger 400 meter høyere på den franske siden og at heisen er mer moderne og har større kapasitet enn på den italienske siden av Mont Blanc.

Den italienske siden har imidlertid sine fordeler. I Frankrike starter turen ned Vallée Blanche med at man nærmest må balansere på en smal egg. Det slipper man på denne siden av Mont Blanc eller Monte Bianco som den heter her.

Turen ned Vallée Blanche krever ikke store ferdigheter på ski. Men skjulte issprekker gjør at man må ha med kjentfolk.

Vi blir stående å se at Gianni og amerikanerne begynner på turen ned Vallée Blanche. Selv blir vi igjen på utsiktspunktet på Punta Helbronner. Utsikten til selveste Mont Blanc er formidabel. Vi kan også se Monte Rosa, Monte Cervino og Aiguille du Midi.

Svimlende

Plutselig ser vi at to av amerikanerne er på vei tilbake igjen. Den slake stigningen opp til Punta Helbronner er tung med slalåmstøvler- og ski på beina.

Vi falt like nedi her, og fikk beskjed om at vi ikke hadde de nødvendige ferdighetene til å fortsette turen, forteller de, og setter kursen mot heisen. Skuffelsen og ydmykelsen ligger tykt utpå begge to. Heisturen ned blir en nedtur i mer enn en forstand.

Om sommeren kan man ta heis fra Punta Helbronner til Aiguille du Midi. Den kan ikke anbefales for folk med høydeskrekk. De små gondolene opp til Punta Helbronner kan også være en utfordring dersom man ikke er begeistret for høyder.

Noen får den store skjelven og blir svimle. Oppi høyden her kan blodsukkeret bli lavt, og da hjelper det ikke med grappa. Litt vann og sukker derimot, pleier å ha god effekt, forteller Roberto.

Sjekk Checrouit

Den krevende skikjøringen og den relativt beskjedne heiskapasiteten, gjør at skikjøring ned Toula-breen er forbeholdt de med gode ferdigheter. Her er heller ingen preparerte bakker. De fleste som kommer til hyggelige Courmayeur havner dermed i hovedanlegget Checrouit på andre siden av dalen. Det enkleste er å gå på den gigantiske gondolen "Courmayeur" som ligger omtrent midt i byen. Den tar deg over motorveien og opp til Plan Checrouit. Her er det langt trangere om saligheten enn på Toula-siden.

Det er noen veldig fine offpist-traseer på Checrouit-siden også. Dolonne-turen kan anbefales, så sant det er nok snø, forteller Roberto

Men det er "Toula" som virkelig gjelder.

.









Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere