Topping er ikke toppen!

Høyt i toppen henger Joe Bevan, men ikke topp treet - ifølge tredoktoren fra Wales. Kristin Tufte Haga

Høyt i toppen henger Joe Bevan, men ikke topp treet - ifølge tredoktoren fra Wales. Kristin Tufte Haga

Å kutte toppen av et tre er «bad practice». – Ikke bare er det stygt, men i tillegg veldig usunt for trærne, ifølge tredoktor Joe Bevan fra Wales.

Høyt i toppen henger Joe Bevan, men ikke topp treet – ifølge tredoktoren fra Wales. foto: Kristin Tufte Haga

Høyt i toppen henger Joe Bevan, men ikke topp treet - ifølge tredoktoren fra Wales. Kristin Tufte Haga

Trepleie, kometisk og miljø er nøkkelordene - her tredoktor Joe Bevan trygt nede på bakken igjen etter en runde høyt oppe i toppen på den gamle eika i Damefallet. Kristin Tufte Haga

NORDRE AKER: Forrige uke ble vi med en ekte Walisisk tredoktor – eller arborist som det heter på fagspråket – ut på tretokt. Lite – eller kanskje rettere skrevet; ingenting – ante journalisten om trekutting og trepleie fra før. Men det som i hvert fall er sikker trekunnskap fra nå av, er at «topping» eventuelt har mer i idretten å gjøre, enn innen trepleie.

Store konsekvenser

For det er ikke småtteri-substantiver som brukes for å beskrive hva konsekvensene av «topping» kan bli; Blant annet «Starvation», «shock», «disease», «tree death» og «ugliness» – henholdsvis sult, sjokk, sykdom, død og styggedom!

– Ved å kutte toppen ødelegger og reduserer man treets evne til å produsere næring, særlig eldre trær. Kronen til et tre fungerer i tillegg som en paraply for resten av treet. Blir kronen borte, er det ingenting eller lite igjen til å skjerme resten av treet, eller kanskje også andre planter i nærheten, fra eksempelvis sol. Det kan også føre til «skålding», og i verste fall tredød. Det blir i tillegg vanskelig for treet å forme «callus» – treets nye «hud» som skal vokse ut og dekke skaden ved endestubbene. Med andre ord; immunsystem fungerer dårlig eller ikke i det hele tatt. Det gjør treet mer sårbart, blant annet for insektinvasjoner. Og ikke minst, et toppet tre er et deformert tre. Selv om det vokser ut igjen, vil det aldri få tilbake sin vakre form og artskarakter, ifølge Joe Bevan, Nordre Akers egen dr. Treegood, som foreslår andre måter å oppnå ønsket resultat på.

Finnes alternativer

– Det er en mye bedre løsning for treet å tynne ut kronen, kanskje redusere det området av treet som stenger lyset ut, eller kanskje redusere treets omfang jevnt over det hele. Det finnes i hvert fall alternativer til topping!

Og har man først «toppet», så er det ikke så lett å gjøre noe med det.

– Da får man eventuelt bare la treet vokse ut, og la det på egen hånd få tilbake noe av sin egen form. Men skaden er jo gjort! sier han.

Behandling, kosmetisk, miljø

Etter ha jobbet flere år som arborist i London, flyttet Joe til Norge og Kjelsås. Han er nå sertifisert.

– Kort oppsummert stiller vi diagnosene, regner ut prognosene, og finner ut av hvordan vi skal behandle, eventuelt med «operasjon». For det meste dreier trepleie seg som nevnt om behandling, eller også om kosmetiske problemstillinger. Den andre delen av det jeg driver med handler om «tree management» og miljø. Det betyr å arbeide for at naturen – i dette tilfellet trærne – på en best mulig måte skal kunne leve sammen med mennesker, uten å være til for stor belastning for hverandre. Å arbeide med trepleie i tett befolkede London, var en stor utfordring – flere og flere mennesker betyr jo større belastning på trærne og naturen for øvrig. Det er en problemstilling som også er her, i Oslo. Vi blir jo også flere og flere.

Men når på året bør selve trepleien utføres – både når det gjelder behandling av syke trær og når det gjelder «kosmetiske» inngrep?

– Det kommer helt an på type tre og ønsket resultat!

– Ikke kast!

Joe er også opptatt av å videreforedle eventuelle avkappinger og trerester, i stedet for å bare kjøre det «på dynga».

– Kvister og grener som blir fjernet fra selve treet kan jo brukes som ved. Oppkuttede bladrester kan bli næring til hagejorden. Bladene er med på å regulere jord-temperaturen og holder på fuktigheten i jordsmonnet, sier Joe, som er en miljømann til fingerspissene.

– Jeg bruker vegetabilsk olje til å smøre kjedene på sagene, og prøver nå ut miljøvennlig drivstoff både på sager og lastebiler.

Sikkerhet

Vi har funnet «location» ved Damefallet på Korsvoll; En rundt 25 meter høy – og ifølge Joey rundt 100–150 år gammel – vakker eik. Men til alle som nå hopper i stolen: Joe kommer ikke til å sage eller klippe en eneste gren av det ærverdige og gamle treet, som befinner seg på Friluftsetatens område. Denne gangen er det kun til ære for fotografen.

Utstyr hentes og tas på, tau kastes over grener.

– Sikkerheten blir alltid ivaretatt og ikke slurvet med. Hver eneste bevegelse i treet er nøye overveid.

Og så spretter Waliseren opp i «toppen på et tre», så raskt og elegant at selv Julius fra Dyreparken i Kristiansand ville blitt misunnelig.

– Grunnen til at jeg i det hele tatt havnet i denne bransjen er egentlig helt «basic». For det første er jeg jo en praktisk person, og en som liker fysiske utfordringer. Etter hvert som jeg også lærte mer om trær, og om hvor positivt trærne påvirker vår fysiske og mentale helse, så ble jo denne kombinasjonen perfekt for meg!


Mer om Joe og trepleie på www.treglede.no.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: kultur,

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag