RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tor Svartdal pionér innen norsk databehandling


Slik så de første datamaskinene ut. De var store. Dagens største PC-er har omtrent samme kapasitet som disse svære maskinene. Bildet er utlånt fra A/S EDB.
Slik så de første datamaskinene ut. De var store. Dagens største PC-er har omtrent samme kapasitet som disse svære maskinene. Bildet er utlånt fra A/S EDB.
Tor Svartdal var ildkraften bak oppbyggingen av A/S EDB som under hans ledelse utviklet seg til å bli ledende innen norsk IT.

Tor Svartdal startet sin karriere i IBM, og etter 10 år i firmaet hadde han i 1962 som oppgave å selge IBMs store datamaskiner til norske forsikringsselskap. Det var direktørene i Norsk Allianse, Sigyn og Norden som bestemte seg for å gå sammen om å kjøpe datautstyr til avløsning av deres hullkortmaskiner.

Tor Svartdal greide å selge IBM-maskiner til dem, men forutsetningen var at han ble med på kjøpet, så det første de gjorde, var å ansette Tor Svartdal som administrerende direktør. Det var et lykketreff, sa et handlekraftig styre i bedriften og ga ham vide fullmakter. Først hadde Tor solgt maskinene, og da de ble levert, sto han som mottager. Da A/S EBD, som de frekt kalte firmaet, ble startet 1. juni 1962 var det kun to mann. To måneder senere var det blitt tre. På dette tidspunket var A/S EDB den første privateide datasentral i Norge.



7. juni 1968 hadde Nordstrands Blad et intervju med Tor Svartdal:

"For godtfolk flest er ordet datamaskin innhyllet i et visst skjær av spenning. Noe diffust og svært betydningsfullt vet man at det representerer, men stort sett: Informasjonen stopper der. Distriktets mest kyndige datamaskinist, nordstrandsmannen Tor Svartdal, vet bedre. Uten minste spor av redsel har han gitt seg datamaskinene i vold og sitter som direktør i A.s. Elektronisk Databehandling.

I dagens Norge har vi i bruk ca. 164 datamaskiner. I Europa-målestokk ligger England, Tyskland og Frankrike langt foran hva datakapasitet angår. Sverige kommer i en slags mellomklasse mellom stormaktene og de øvrige nordiske land som ligger nokså jevnt. Vårt selskap har i bruk to maskiner til en månedlig leie av en kvart million. Disse kommer fra USA, fra verdens fremste datamaskin-firma, IBM, og er blant de mest avanserte som finnes på verdensmarkedet.

Direktør Svartdal kan videre fortelle at selskapet A.s. Elektronisk Databehandling ble startet for seks år siden. Den gang var de kun to mann, i dag har selskapet hundre ansatte. Kapitalen bak EDB kommer fra tre av landets største forsikringsselskaper. Altså norsk kapital.

Foreløpig anvendes EDB hovedsakelig til militært bruk, i bank- og forsikringsbransjen, til kommunal og statlig forvaltning, handel og forskning. Norges Tekniske Høyskole, Handelshøyskolen i Bergen, Landbrukshøyskolen i Ås, Universitetet på Blindern og Kjeller har f. eks. EDB-maskiner, likeså Statistisk Sentralbyrå, Rikstrygdeverket og forsvaret. Fremtiden vil bringe datamaskinen inn i mange flere samfunnshjul. Det er faktisk på det nåværende tidspunkt umulig å si noe om EDB's plass om ti år, annet enn at den vil spille en stadig større rolle på alle felt. Problemet verden rundt er det å få utdannet nok kvalifisert EDB-arbeidskraft.

For direktør Svartdal faller det helt naturlig at datamaskinen overtar.

Den er et verktøy i menneskets hender som er kommet for å bli.

I selskapets nye lokaler på Økern er aktiviteten stor. Før EDB-en kan begynne må systemer utarbeides. Når disse er ferdige tar programmererne over, og materialet bringes ned til EDB-rommet og operatørene.

Datamaskiner ser ikke det minste farlige ut. For øyeblikket holder den ene på med kvartalsregnskapet for et av forsikringsselskapene. I lyntempo kommer informasjonene ut på papirruller, og samtidig samles de opp på magnetbånd. For en utenforstående synes de forskjellige operasjoner som et under av mystifikasjoner. Operatøren sitter ved et lite bord. En stor maskin med et utall av lysende knotter er plassert ved siden av. En får vite at dette er maskinens "hjerne". Under gulvet er de forskjellige deler av EDB-anlegget koblet sammen til et hele. Maskinen sier selv fra dersom noen av informasjonene man har matet den med er gale. Direktør Svartdal kan fortelle at datamaskinen i seg selv er nøytral. Alt stoff, det være seg av polisemessig eller litterær art, kan puttes inn så fremt det på forhånd er skikkelig systematisert og programert. Direktøren ser på dagens datamaskiner som positive redskap i menneskenes hender. Han ser filmen om "Doctor Strangelove" som rene science-fiction.

Selvfølgelig kan redskapet også misbrukes, men det er for meget allemanns-eie til at en liten gruppe politikere kan få en så fullstendig kontroll som i denne filmen. I alle fall er ikke dette mulig på det nåværende tidspunkt av EDB-utviklingen. Men direktøren selv har understreket at det er umulig å spå ti år fremover hva EDB angår. En kan bare minnes Aldous Huxleys "Brave New World" og George Orwells "1984". Huxley kjente intet til datamaskinen da han skrev boken.

Foreløpig er datamaskinene i hender på spesialister. Behovet for flere er skrikende. Amerikanerne er foreløpig de ledende EDB-ere i verden. Direktør Svartdal benekter ikke at maskinen kan misbrukes, at den først ble lansert til et rent militært formål. Han benekter heller ikke at det fremdeles er det rene panorama av utviklingsmuligheter hva EDB angår. Så er det bare opp til menneskeheten å følge med. Det ville være svært så deprimerende om hjemmets fire vegger en dag besto av elektronisk styrte TV-skjermer. At lederne for Vest-blokken satt med en like ubrytelig kontroll som de hvite i dagens Sør-Afrika har over sine sorte undersåtter."

Så langt Nordstrands Blad.

Fyrtårn

Firma A/S EDB hadde en fantastisk utvikling og vekst i hele Tor Svartdals tid som leder. I 1983 er en epoke over da han overlater lederjobben til sin etterfølger. Hans sekretær fra 1973, Kari Hansen, karakteriserer ham som et "fyrtårn". Han sier selv at i de 21 årene han satt som i sjefsstolen, hadde han nesten aldri fri, og han var en mann som i høyeste grad levde etter sitt eget slagord: "Døgnet har 24 timer og alle er like verdifulle for oss".

Svartdal var en friluftsmann, og det er vel en forklaring på at han greide presset på toppen av utviklingen av norsk databransje.

Utviklingen videre

I 1986 overtok Norwegian Petroleum Consultants A/S aksjemajoriteten i A/S EDB etter 24 år med forsikringsselskaper som eiere. Den positive utviklingen har fortsatt og er i dag nr. 1 på IT-tjenester i Norge, nr. 5 i Sverige og nr. 2 på IT-tjenester i Danmark. I perioden 2004 til 2008 har EDB gjennomført nærmere 20 oppkjøp av virksomheter i Norge.

8 milliarder

Årsomsetningen ligger nå på ca. 8 milliarder kroner. Det er ca. 6000 ansatte i Norge, Sverige, Danmark, Ukraina og i India. Firmaet dekker hele bredden av IT-tjenester. I 2008 ble det tegnet kontrakt om å overta IT-delen av StatoilHydro, så en kan vel forvente en fortsatt sterk vekst.

Tor Svartdal, som fortsatt bor i Kåres vei, kan se tilbake på et interessant liv der han oppnådde bemerkelsesverdige resultater. Han kan glede seg over at firmaet han ledet fortsatt har en ekstremt god utvikling.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere