*Nettavisen* Nyheter.

Tradisjoner på Abildsø

Nordstrands Blad hadde i desember 1944 en artikkel om gården med overskriften: "4000 år siden den første jordflekken ble dyrket på Abildsø Den tradisjonsrike Abilsø hovedgård hører med til den første faste bebyggelse i landet."

Den ligger så stolt og verdig på haugen med de gamle asketrærne som rager høyt over det værslitte gulkvite mønet, med jordene og åsene rundt og det blinkende Østensjø ved sine føtter Abilsø Hovedgård. Slik har den ligget i århundre ja, årtusener en liten flekk med liv og røre som betydde trygghet, husly og varme for de spredte reisende i disse øde traktene. Gårdens utseende er riktignok forandret i tidens løp, bygningene brent, bygd om og forbedret, men det vakre hvite våningshuset som ligger der i dag med sine regelmessige smårutete vinduer blinkende i desembersolen, har også noen år på baken nesten 300.
Abildsø er ikke bare den eldste gården i soknet, men også blant de første i hele Aker og hører med til den tidligste faste bebyggelsen i landet. Det er om lag 4000 år siden den første jordflekken ble dyrket opp her, antakelig før jernalderen.

Navnet. Navnet har opprinnelig vært "Apaldasin" etter det gamle ordet for epletre, "apaldr", og av dette slutter de lærde at også de gamle nordboere hadde høve til å holde magen i orden med et eple før frokost. Det kan jo være som det vil, på Abildsø finnes i alle fall epletrær den dag i dag, gamle, krokete og giktiske, ja de ser nesten ut som de kan ha strødd sine første fristende frukter for føttene på en barbeint jernalder-Eva i bjørnepels. Historien påstår riktignok at de er atskillig yngre, plantet av munkene på Hovedøens kloster. De praktfulle gamle gravensteinene er i alle fall Norges første epletrær, og de bærer frukt ennå. Både klosteret og gården hørte til kronen, så det var ganske naturlig at de flittige munkene tok seg en tur oppover og plantet og sådde en gang i blant.

I kongens eie. Kongene bygslet bort gården eller pantsatte den til de mektige tyske og hollandske kjøpmennene som danskekongen til slutt ble temmelig økonomisk avhengig av. En rekke av de danske stattholderne holdt til her, og Kristianias første praktiserende læge, Peder Alfsen, nøt også freden og skjønnheten ved det idylliske Østensjø ett år og betalte hele 30 daler i leie!

Tordenskjold. I 1663 ble Abildsø kjøpt av den rike assessor Knut Frandsen fra Kristiania, og herregården har siden vært på borgerlige hender. Den har alltid vært litt av et kultursentrum og samlingssted for tidens store menn, like fra Tordenskjold svingte seg i dansen under de lave bjelketakene til gårdens driftige eiere gikk i gang med landbruks- og husmorskole der i forrige århundre.

Mønsterbruk. Gården har alltid vært et mønsterbruk. Epletrær har det også vokst der omtrent fra tidenes morgen, men Abildsø var også en av de første gårdene som fikk bærbusker i hagen. I slutten av det 17. århundre begynte folk så smått å anlegge hager, og under en befaring på Abildsø i 1686 roses de frodige stikkelsbær- og ripsbuskene, mens det klages over at plankegjerdet rundt hagen er i dårlig stand. Ja, tidene forandrer seg. Den gangen satte de plankegjerdene opp, nå river vi dem ned.
Da det store oppsvinget i jordbruket kom hundre år etter, og nye redskaper og metoder ble tatt i bruk, gjorde også Abildsø seg bemerket. "Man har saa udtørret Myrene heromkring ved Grøfter", sier Spydebergpresten J. N. Wilse, "saa man ei alene derved har erholdt bedre Græsvext, men endog meget Kornland. Dette Slags Arbeide overlater man de flittige og ufortrødne omvankende Svenske, som ofte tigge om Arbeide, naar vore Betlere tigge om Penge".

Skole og familien Wetlesen. Abildsø Hovedgård var alltid på høyde med tiden ofte et hestehode foran også når det gjaldt opplysning og skolevesen. Det var en skolestue der allerede for 300 år siden. Den manglet riktignok noen vindusruter, men til gjengjeld var det satt opp en diger mursteinsovn så kunnskapen ikke skulle fryse helt vekk. Den gamle stuen var blitt til støv og aske lenge før Jørgen Wetlesen startet den første landbruksskolen i Akershus her 200 år etter, men stedet hadde tradisjoner, og skolen nøt stor anseelse og fikk meget å si for driften av landbruksskolene i tiden fremover. I 1863 ble skolen flyttet, og den hadde da holdt til på Abildsø i 19 år. Jørgen Wetlesens svigerdatter Minna Wetlesen bestemte seg da til å begynne en husmorskole på gården. Hun søkte stat og amt om bidrag, men søknaden ble avslått med den grunn, at tiden var "ennu ikke kommet til at gjøre noget for kvinderne" som Søren Jaabæk så vakkert uttrykte det. Men kvinnene kunne gjøre noe selv! De behøvde ikke sitte og vente på at mannen aller nådigst nedlot seg til å strekke dem lillefingeren. Fru Minna blåste amt og stat en lang marsj, ga sitt raseri luft mellom de blankskurte kopperkjelene på det store lavloftede kjøkkenet og begynte skolen på egen gård landets første husmorskole. Det gikk strålende selvfølgelig. Hun var en dyktig husmor og læremester, og de unge pikene som gikk ut fra hennes skole, kunne trygt ta på seg stellet for mann og 12 unger. I 1881 måtte hun trekke seg tilbake på grunn av sykdom, og skolen ble stengt. Men nå var tiden øyensynlig også blitt til for kvinnens skyld, og husmorskoler dukket opp på forskjellige kanter av landet.
Fra familien Wetlesen kom Abildsø over i gårdbruker Gustafsons eie, og hos den slekten som nå har sittet på gården i to generasjoner, er den tradisjonsrike gamle herregården kommet i de beste hender.

Splittet og delt. Abildsø var en av de største gårdene i gamle dagers Aker, dens eiendommer rakk fra Bekkelaget til Skullerud. Etter hver har den blitt splittet og delt, og er nå "bare" på 400 mål, forteller husets driftige frue, Sigrid Gustafson. Men sin gamle stil og verdighet har Abildsø bevart like fra de store lavloftede stuene hvor vinduene rekker helt opp til taket, til det trivelige kjøkkenet hvor blankpussede kopperkar står på rad og rekke på hyllen over den store peisen under det solide bjelketaket.

Abildsø er en nasjonalt minneverdig gård og ble i 1997 fredet av Riksantikvaren. Hovedbygningen er blitt restaurert. Det er mange fornminner i området, totalt 13 gravhauger og oldtidsveier. Vi må prise oss lykkelige over å ha slike kulturminner som Abildsø ved praktfulle Østensjøvannet i vårt nærområde.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag