*Nettavisen* Nyheter.

Tranens ensomme rytter

Bortsett fra Lokal-avisas utsendte er saloonen tom. Belysningen er dunkel. En ensom bartender står og gnikker på et ølglass. Tiden går uendelig sakte. Vi venter på en cowboy. Vi venter på Arnie "Skiffle Joe" Norse.

ILA/BJØLSEN: Halvveis forventer vi at mannen, vane tro, skal komme ridende nedover gaten på sin etthjulssykkel, mens hans skyter vilt i luften med sin kruttlappistol og gauler på en av sine mange slagere. Derfor blir vi litt forbauset da en stasjonsvogn vrenger opp på fortauet og Arnie stiger ut. Hakket mer forbauset blir vi når mannen tilsynelatende parkerer der på fortauet, åpner bilens bakdør, for så rolig å rusle inn i lokalet. Etter å ha sikret seg litt kaffe, slenger han seg ned ved vårt bord.
Du glemte å lukke bakdøra, og bilen står vel gjerne litt feilparkert, begynner vi forsiktig.
Bilen står bra den, og døra er åpen for at disse trafikkfolka skal tru jeg driver og flytter, kommer det kontant fra Arnie.
Med den misforståelsen ute av verden serveres vi et fast håndtrykk og et par snille, nøttebrune øyne under en trailercaps. Vi sitter på Tranen pub ved Alexander Kiellands plass. Puben Arnie refererer til som sitt hjem. I 28 år har mannen jobbet her. Først seks kvelder i uka, men etter at røykeforbudet kom og gjestene forsvant, er det blitt redusert til to. Syklende på etthjulssykkel, med gitar og cowboyhatt, har han sjarmert seg inn i norske hjerter med slagere som "Misjonær i Gryta", "Min lille kone (som legger seg på ryggen for ei krone)" og kanskje hans største suksess, "Hjælp mei med å rime her" (bært-bært-visa).
Legende
Etthjulssykkelartisten og cowboy-gitarist Arnie "Skiffle Joe" Norse er en levende legende. Mens Kurt Corbains musikalske karriere varte i syv år, har Arnies vart i snart 60. Da Che Guevara studerte medisin i Buenos Aires, syklet Arnie på etthjulssykkel fra Sandefjord til Kragerø. Han sto på scenen før Elvis og The Beatles. Hver fredag og lørdag spiller han på Tranen pub, og han er langt fra glemt. Selv i en alder av 80 år får han fortsatt gjestene med på allsang.
Unge damer
Det opplagte spørsmålet er hva som holder ham i gang? Vi snakker tross alt om en mann som har passert sin første ungdom med god margin.
Unge damer, kommer det kontant. Kan ikke holde på i detta gamet uten ei ung dame. Egentlig har jeg alltid hatt en forkjærlighet for unge damer, men har dårlig erfaring med norske jenter. Bortsett fra ei jentunge oppe i Trøndelag som jeg har fire unger med, har jeg prøvd å styre unna dem. Det er sånn forstår du, gi dem et par glass vin og dem begynner å sjekke ut typen på nabobordet. Nei, hu jeg er gift med nå, er 40 år og fra Thailand. Finnes ikke snillere kvinnfolk i hele verden. Så lenge jeg er snill mot henne, er hu snill mot meg. Og jeg er ikke utro eller noe sånt tull, sier 80-åringen og setter øya i en lettere perpleks reporter.
Oppvokst på Bjølsen
Med en mor fra Sunnmøre og en far fra USA så Arnie dagens lys i 1925. Faren døde før gutten ble født. Moren flyttet til Oslo hvor Arnie vokste opp på Bjølsen. 15 år gammel flyttet han tilbake til Sunnmøre og begynte i læra på trykkeriet til Sunnmørsposten.
I spisepausene underholdt han sine medarbeidere med å synge sjømannssanger. Dette gikk ikke upåaktet hen hos avisens redaktør, og det gikk ikke lange tiden før Arnie kunne skryte av å være avisens offisielle bryllupssangkomponist. Så i tillegg til å skaffe seg utdannelse som boktrykker, kunne han på en god uke sende fra seg en 40-50 bryllupssanger (til glede og fortvilelse for de nygifte, som han sier).
"Arnie's one legged horse"
Som cowboyer flest har Arnie meninger om hest. Sin etthjulssykkel refererer han til som "Arnie's one legged horse". Men etter et uhell i Thailand i 2001, pådro han seg en kneskade som gjorde det umulig å fortsette ridningen.
Jeg var så dum å låne motorsykkelen til en kompis. Tenkte at hvis jeg kunne sykle på etthjulssykkel, så kunne jeg da klare å kjøre motorsykkel også. Det var feil, og jeg smalt rett i en fjellvegg. Men historien om den enbeinte hesten stammer uansett fra London. Jeg dro dit i begynnelsen av 50-åra for å jobbe som boktrykker. Der traff jeg etter hvert en kar med navn Rex Reinholdt. Denne typen kunne titulere seg som Royal Performer i det han hadde underholdt for dronning Elizabeth. I fem år reiste vi rundt med et hjemmesnekra show. En kveld introduserte Rex meg som Arnie "and his one legged horse". Og dermed blei det sånn. Forresten også i London, hvor jeg begynte å skrive griseviser. Merka meg at folk lo så jævlig når vi preika om sex fra scenen.
Vill vest
Men bortsett fra en hit på Island ble det aldri noe internasjonalt gjennombrudd på Arnie. Selv her i Norge måtte han i starten gå originale veier for å få oppmerksomhet. Arnies personlige rådgiver og impresario anbefalte at han skulle reise opp i Akersgata og skyte i været utenfor VG-bygget. Samtidig skulle han sykle rundt på etthjulingen og synge Elvis.
Jeg skøyt i været utenfor VG-bygget med en 45 kaliber colt. Det var bare løskrutt, men det var jo med den største pistolen, så det bråka noe inni hælvete, gliser Arnie.
Og det fungerte. Arnardo var på besøk hos VG den dagen og kalte Arnie opp til seg. Senere samme år ble Arnie lansert som Norges første rockekonge med høy etthjulssykkel på Cirkus Arnardo.
Skriver låter
Ting er blitt litt roligere rundt Arnie nå. Men tro på ingen måte mannen har tenkt å gi seg.
Fortsatt skriver jeg minst tre sanger om dagen. Har omtrent 6.000 låter som ligger og støver hjemme. Kona jobber hele dagen, så noe må jeg jo gjøre. Dessuten driver jeg og sender en haug med sanger til typer som Christer Sjögren, Sputnik og Ole-Ivars. Håpet er at en av dem skal spelle inn en av låta mine, men jeg har ikke hørt noe ennå. Uansett kommer jeg til å fortsette å sende. Kanskje en av dem tar og speller inn en låt bare for å få fred, smiler Arnie og tømmer sin andre kaffekopp.
Klokka har gått fortere nå, og Arnie spør forsiktig om vi snart har nok, eller om det er mer vi lurer på. Han har ikke fått spist middag og begynner å bli veldig sulten. Hvorvidt bilen fortsatt står utenfor, ser ikke ut til å bekymre han nevneverdig. Han tar oss i hånden og takker for en hyggelig prat. Det der var litt av en type, tenker vi når han rusler ut i Oslo-natta.
To dager senere dumper det ned signerte bøker og CD-er i postkassen vår. Tanken på at han er litt av en type, heves til at han definitivt er den kuleste cowboyen i landet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.