*Nettavisen* Nyheter.

Tre generasjoner på to og fire ben

Samlingspunkt: Sosialbyråd Aud Kvalbein fikk mye oppmerksomhet med en fire uker gammel geitekilling i armene. alle foto: Cathrine Brynildsen

Det ble liv mellom kaffekoppene da geiter og lam avsluttet aktivitetsuken på Cathinka Guldbergsenteret fredag.

Klikk på bildet for å forstørre.

Minst blandt de største : Den premature geitekillingen fikk massiv oppmerksomhet - lenge før den skulle ha blitt født.

Klikk på bildet for å forstørre.

Nytt og rart: Ruth Thommassen er oppvokst i Bærum, og var ikke like fortrolig med lam som byråden.

LOVISENBERG: – Jeg har aldri hatt en slik nærhet til dyr før. Dette er riktig fint, smiler Ruth Thommassen.


Med et bleiekledt lam på fanget får den gamle damen for første gang kjenne ull mellom fingrene mens den ennå er levende. Sammen med bonde Tove Rognstad fra Slottsbråten gård i Hurdal hadde geiter, kaniner, sauer og lam tatt turen for å gi beboere på Cathinka Guldbergsenteret en annerledes dag.

Aktiv uke

Besøket markerer slutten på en annerledes uke på sykehjemmet. Aktivitetsuken arrangeres hvert år, og har i år inneholdt blant annet dans og motorsykkelkjøring.

— Det har vært en uke med mye liv og latter. Mange aktiviteter er av en art som ikke først og fremst forbindes med det å være gammel. Det har vært viktig for oss, sier institusjonssjef Heidi Hetland.

Les også: Tut og kjør på sykehjemmet

Små og store

En binge utenfor senteret blir snart omkranset av gule refleksvester.

— Kaninen er fin. Vi mater den med gress, forteller fire år gamle Meklit.

Les også: Lette etter hund - fant kanin

Sammen med resten av Lovisenberg barnehage gledet han seg til å besøke de gamle, og se flere dyr.

— Vi har samarbeidet med barnehagen i flere år. Små og store har glede av å møte hverandre på tvers av generasjonene, sier Hetland.

Skaper kontakt

Det merket også sosialbyråd Aud Kvalbein.

— Dyr skaper kontakt. Alle mennesker trenger noe varmt og levende nær seg, sier hun.

Les også: — Dyr er som barna våre

Det kan dyreeieren bekrefte. Tove Rognstad har hatt med seg dyrene på flere institusjoner, og responsen har vært upåklagelig.

— Mange har, eller har hatt dyr. Det er gjenkjennelig, forklarer hun.

Nabokjerringer

Og det er ikke bare dyrene som er gjenkjennelige når Rognstad og Kvalbein møtes.

— Vi har hytte rett ved siden av gården til Tove. Jeg pleier å ta med barnebarna dit, ler Kvalbein.

Les også: Eldre vil bo sammen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.