Tre helter og en mirakelmann

Det ble et sterkt møte på benken for John-Kr.Sandberg (tredjemann fra venstre). Han vil aldri glemme sine redningsmenn. Fra venstre: Einar Wilhelm Løkken, Jens Ove Nilsen og Jørgen Leirdal.

Det ble et sterkt møte på benken for John-Kr.Sandberg (tredjemann fra venstre). Han vil aldri glemme sine redningsmenn. Fra venstre: Einar Wilhelm Løkken, Jens Ove Nilsen og Jørgen Leirdal. Foto: Foto: Alexander Synstad

John-Kr. Sandberg lurte døden 18.november 1998. Han ble reddet opp av det iskalde Bogstadvannet av tre helter. Han har donert en benk til Bogstad gård for å markere dagen han, med god heltemodig hjelp, lurte døden.

Hedret heltene: John-Kr. Sandberg ga bort en benk til Bogstad gård for å hedre sine livreddere den dramatiske dagen. FOTO: ALEXANDER SYNSTAD

`98-heltene: I denne lille båten ble John-Kr. Sandberg reddet fra den sikre død. Rundt ham står heltene fra 1998.

BOGSTAD:– Jeg har aldri vært spesielt religiøs. Men jeg har alltid bedt aftenbønn. I de siste 12 årene har disse karene alltid vært med i bønnen, sier Sandberg.

Rundt 76-åringen står tre staute karer. 19.november 1998, med fare for sine egne liv, reddet de Sandberg fra isvannet i Bogstadvannet.Jørgen Leirdal, Einar Wilhelm Løkken og Jens Ove Nilsen fikk alle pris av Carnegies heltefond for sin innsats. En utmattet Sandberg hadde da ligget i vannet i over en time.

Enhver med medisinsk utdannelse mener at det nesten ikke er mulig. Men det var det.

Derfor var de onsdag formiddag samle nede ved vannet på Bogstad gård. Det ble et sterkt møte for heltene og den evig takknemlig hardhausen fra Kragsvei. Han har donert en benk som har fått hedersplassen nede ved vannet. "I takknemmelighet for den dramatiske redningsaksjonen på isen den 19. november 1998".

– Ville ikke blitt funnet

Og vi skrur tiden tilbake den dagen. John-Kr.Sandberg forteller:

– Jeg var godt i gang med å trene meg opp etter en skade. Denne dagen gikk jeg på ski rundt Bogstadvannet. Jeg antar det var ren latskap som gjorde at jeg tok turen rett over vannet, sier Sandberg.

Det var is på vannet. Men slett ikke alle steder.

– Da jeg kom midt ut på vannet, var det ikke is i det hele tatt. Det jeg trodde var overvann på isen, var rett og slett vann. Jeg gikk rett i vannet.

Der ble han liggende lenge. Lenge nok til at de fleste av oss hadde gitt opp.

– Jeg var helt sikker på at min siste time var kommet. Og jeg tenkte at det var for dumt. Hvis jeg gikk under ville jeg bli borte. Isen ville fryse. Og jeg ville aldri bli funnet igjen.

Tilfeldigheter

I fyrrommet på Bogstad gård sto den da unge sivilarbeideren Jørgen Leirdal.

– Vi støvsugde. Posen gikk i stykker og vi gikk ut,sier Leirdal.

Da fikk de se og høre Sandberg ute på Bogstadvannet. Vaktmester Einar Wilhelm Løkken og snekker Jens Ove Nilsen. Løkken løp ut med et tau, Nilsen med en stige. Da la seg på stigen og hugget seg frem over isen. Bak kom Leirdal med en båt. Og det var bra. Nilsen og Løkken med stigen gikk også i vannet.

Nilsen klarte etterhvert å brøyte seg frem til båten. Sammen med Leirdal klarte han å trekke opp både John-Kr. Sandberg og Løkken. Deretter måtte de vente en drøy halvtime før hjelpemannskaper fikk trukket dem til land. De var reddet. I ambulansen hadde Sandberg en kroppstemperatur på 26,2 grader.

Samme kveld var han hjemme igjen. Men hendelsen har satt sine fysiske spor i kroppen. Hver tredje måned må han få 14 til 16 sprøyter i nakken.

Kunne vært fire som døde

Helte-trioen har hatt med seg minnene fra denne dramatiske dagen i 12 år. De husker forskjellige enkeltepisoder. Men er alle enig om en ting:

– Det kunne vært fire mennesker som døde den dagen. Vi tre samarbeidet. Vi var avhengig av hverandre, sier Einar Wilhelm Løkken.

– Dere holdt motet mitt oppe mens jeg lå der. Jeg hadde ikke vært her uten dere, sier Sandberg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag