*Nettavisen* Nyheter.

Trim for slappe og dovne

MINNES OG HEDRES: Ris-lærer Jan Dag Støa var en tøff gymlærer som Håvard Altern, elev av Støa på 60-tallet, hadde stor respekt og sans for. Foto: Foto: Privat

Håvard Altern er frilans samlivspedagog og skribent, til vanlig i Bygdeposten. I dag gjør spalten hans en «gjesteopptreden» i Akersposten, da hovedpersonen, Jan Dag Støa, er en kjent skikkelse for mange i Oslo vest, spesielt for alle de som har gått på Ris skole.

Klikk på bildet for å forstørre.

Håvard Altern, skribent og samlivspedagog

RIS: Jeg er født på Modum i 1947 og bor der, men jeg vokste opp på Lysaker og Gråkammen.

Fra realskoleårene på Ris har jeg minner om to lærere som blir viktigere for meg jo eldre jeg blir: En dyktig sanglærer som het Tor Skauge var samtidig nasjonal dirigentkjendis. Han fikk mange av oss hektet på klassisk musikk, og tusen takk skal han ha for det.

Og så var det Jan Dag Støa. Ung og pågangsmodig, fersk fra gymlærerskolen tidlig på sekstitallet, med tanker og metoder som er toppaktuelle i 2012. Jeg skrev nylig om ham i Midt-Buskeruds lokalavis Bygdeposten. Hans etterlatte fikk vite om det, og ba meg sende artikkelen til Akersposten også.

Jan Dag Støa ville at kroppsøvingsfaget skulle være noe helt annerledes enn det vi var vant til. I hans timer skulle det være trening og atter trening, virkelig tøff jobbing og effektiv trim også for slappe og dovne, og mye individuell oppfølging og oppmuntring.

Han brukte ikke mye av tiden til ballspill, og han lot ikke de flinkeste velge lag. Vi som rørte oss og/eller reagerte for langsomt til å være brukbare spillere, ble alltid valgt til slutt, så klart. I stedet for disse valgnederlagene med like forutsigbare påfølgende ballnederlag fikk vi gleden av å oppleve gymtimene som gode avbrekk i skoledagen, med tydelig fremgang. Jeg overrasket flere enn meg selv med å være en mye kjappere løper i mai enn jeg var i september.

Det gjorde meg ikke til noen løper, men bidro sikkert til å gjøre meg glad i friluftsliv til fots, på ski og på sykkel. Jeg liker å bruke kroppen til hogst og annen sjauing, men er ikke synderlig interessert i sport. Tidlig i tenårene fant jeg litt underholdning i at nasjonalhelter som Kuppern og Engan vant over hollendere og russere, men gleden ved å oppleve andre drive idrett gikk gradvis og heldigvis over. Heldigvis fordi jeg på den måten har fått helt fri fra TV i perioder da mange sitter klistra.

På Oslo Handelsgymnasium møtte jeg andre gode lærere, men gymlæreren var en pensjoneringsferdig tidligere idrettshelt som midt på sekstitallet ikke hadde så mye annet repertoar enn kanonball. Da satt jeg heller på sidelinjen og diskuterte tro og tvil med klassekameraten som var formann i det kristelige skolelaget.

Jeg savnet Støa, men traff ham aldri igjen og hørte ham ikke nevnt før jeg så dødsannonsen i 2007. Jeg burde ha stilt opp i begravelsen og sagt noen takknemlige minneord om en pedagog som satte livsvarige gode spor.

Nå kan det visst hende at alle norske skoleelever skal få én time daglig fysisk fostring, som medisin mot all skjermsittingen. Det må være en god idé, ikke bare mot fedmen og for folkehelsen, men også for elevenes konsentrasjonsevne, læring og humør. Da håper jeg bare det er lærere av Støas støpning som skal lede den aktiviteten.



Håvard Altern


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.