RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Margit Vea, som har tre barn og 25 tantebarn, lærer Johanna Holtvedt (4) å lage omelett med grønnsaksrester.
Margit Vea, som har tre barn og 25 tantebarn, lærer Johanna Holtvedt (4) å lage omelett med grønnsaksrester. Foto: Alle foto: Anne Elisabeth Næss

Tryller med mat

Mye av maten vår havner rett i søpla, men Margit Vea gir restene til barna.

Vea, aktuell med kokeboka «Kjøkkenpatruljen», oppfatter restene som en ressurs på kjøkkenet.

Tryller med mat

Vea skulle faktisk ønske hun hadde mer av dem.

– Jeg har blitt litt for god til å beregne akkurat hvor mye mat familien spiser, sier trebarnsmoren, kokebokforfatteren og ernæringsfaglæreren.

– De få gangene vi har middagsrester, er barna glade for å få dem til kvelds, i matpakka eller etter skolen, sier Vea, som har mange triks for å trylle med det som måtte finnes av tiloversblevne matbiter.

Koker grønnsaker

Den andre store svinnsynderen i norske husholdninger, ved siden av rester, er maten som aldri har rukket å bli til rester, men bare har sovnet stille hen innerst i kjøleskapet et sted.

– En gulrot som henger med nebbet, trenger ikke kastes. Sammen med andre grønnsaker, gjerne halvgamle de også, er den ypperlig å koke kraft på, som siden fryses ned i porsjoner.

– Da slipper man dessuten å ty til de ferdige buljongterningene, som inneholder skadelig glutamat, sier Vea, som er en ivrig forkjemper for mat laget fra bunnen av.

Kjøper for å kaste

Margit Vea må være flinkere til å spise opp maten sin enn folk flest. Tall fra Østfoldforskning viser at minst en firedel av maten som produseres i Norge, blir kastet.

80 prosent av matkastingen foregår i private husholdninger. Og verst til å kaste er folk i aldersgruppen 29 til 39, det vil si der de fleste tidsklemte småbarnsforeldre befinner seg.

Mye av kastingen skyldes for store innkjøp, ifølge seniorforsker og ekspert på matavfall, Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.

– Pakningene eller enhetene er ofte for store. Dessuten mangler folk oversikt over hva de allerede har hjemme, sier Hanssen.

Miljøsyndere

Han påpeker at mange, særlig yngre, kaster mat av utmerket spisekvalitet.

– 80 prosent kaster rømme og yoghurt som har passert «best før»-datoen, selv om produktene gjerne kan spises 2-4 uker etterpå, forutsatt at de er ordentlig behandlet.

I siste nummer av Folkevett, som utgis av Framtiden i våre hender, skildres de skandaløse sammenhengene mellom matsløsingen vår og verdens miljøproblemer.

For eksempel kommer 10 prosent av de rike landenes klimagassutslipp fra produksjonen av mat som går rett i søpla. Regnestykket er utført av den britiske historikeren og matsvinneksperten Tristram Stuart.

Bedre helse

Selv lever han som friganer, det vi si at han baserer kostholdet sitt på mat som allerede er kastet av andre – som regel av matbutikker.

Denne strategien blir for komplisert for de fleste. Da kan man i stedet følge Margit Veas enkle råd mot miljø- og lommebokskadelig matsvinn.

– Mange av rådene mine mot matkasting vil samtidig føre til et kosthold som er bedre for helsen din, lover Vea.

Matekspertens tips

Lag lite nok: Jo mer mat du lager selv fra bunnen av, jo lettere er det å beregne riktig mengde.

Én familie = én middagsrett: Gi barna samme mat som resten av familien fra de er rundt ett år. Færre retter betyr gjerne mindre rester.

Babymat i fryseren: Til babyer er det smart å lage opp mye, som man deretter deler opp i porsjoner og fryser ned.

Matpakkemetoden: Legg litt revet gulrot og eple på en bit folie, riv litt frossen torsk over. Pakk sammen og damp i en gryte der du koker annen mat til resten av familien.

Sunn kvelds: Det er lettvint å la middagen bli stående framme på kjøkkenet, slik at de som er sultne, kan ta litt mer av samme måltid til kvelds.

God lunsj: Ris- eller nudelrester stekes og tilsettes rester av grønnsaker, kjøtt og fisk. Eggeomelett kan stekes, skjæres i biter og legges oppi.

Restemiddag: Kjøttdeigrester brukes på pizza eller mellom to brødskiver som legges i en toaster. Her havner osterestene også.

Nytt liv med dipp: Med en god dipp får grønnsakrester, både rå og kokte, et nytt liv. Kokt brokkoli med tzatziki, eller kokte potetbåter med aioli.

Pålegg som monner: Mange middagsrester blir bra pålegg.

Egg er nøkkelen: Lager du en omelett, er det bare å hive oppi rester av ost, pølser, kjøttdeig, skinke, bacon og grønnsaker.

Ryddig kjøleskap: Det er viktig å rydde jevnlig i kjøleskapet – ikke for å kaste, men for å bruke.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere