Gå til sidens hovedinnhold

Ugla Bu ble funnet innsurret i fiskesnøre

Kattugla hang i snøret, opp ned fra en gren, halvdød. Da er det skikkelig ugleflaks å bli funnet og pleiet av noen fra selveste Naturvernforbundet!

MARIDALEN/KORSVOLL: – Egentlig hadde vi gått feil løype under skituren i januar; vi havnet her på Skar, i stedet for på Mobekken. Men når det resulterte i at denne flotte ugla ble reddet så var det selvsagt bare bra at vi gikk feil, sier Anne Merethe Pedersen og Ove Helseth.

De klarte å få løsnet ugla fra grenen, men senen satt for godt fast.

Del

– Men hva gjør man langt inne på Skar i Maridalen, med en halvdød ugle i armene? Det første jeg kom på var å ringe min kollega Christian Børs Lind, sier Anne Merethe.

Christian kastet seg i bilen, og i løpet av kort tid var han på plass.

– Vi ble enige om at jeg skulle ta med ugla hjem til Korsvoll. Den var veldig svak, og vi fryktet at den rett og slett kom til å dø!

SE BILDESERIE FRA ULGLESLEPPET I MARIDLALEN HER

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Slappere:
Da ugla ble tatt hånd om av Naturvernforbundet var den ikke så god i formen.
(FOTO: PRIVAT
)

Spennende timer

Og det ble noen veldig spennende timer, dager og uker fremover på Korsvoll. NAB har fått tilgang til noen av mailene som ble sendt mellom Anne Merethe og Christian de første dagene (22. og 23. januar), ugla var pasient på Nordberg.

22. januar

Klokka 18.02:
Christian: «Pasienten har fått i seg vann, noe egg og litt kyllingfilet. Tilstand stabil, men kritisk.»
Anne Merethe: «Næring inntatt må da være et godt tegn?»

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Klokka 19.38:
Christian: «Forsiktig optimisme, har ringt Veterinærhøyskolen og «Fuglevakta», og fått supplerende råd om foring …under siste foring kvikna den mer til enn noen gang før, skikkelig rykk, flaksing. La den tilbake igjen i pappkassa, med lokk - hvor jeg fortsatt oppbevarer den, det skal være bra i overgangsfasen, ro, litt tett rundt og mørke...»

Klokka 21.14:
Christian: «Mer pessimistisk. …den ligger helt flatt (i nytt bur), vinger og hode flatt i bakken, øyne lukket. Fôrer den ikke mer nå, hvis den ikke reagerer positivt på det den har fått allerede, kan det umulig være håp… var bra følelse å få klippet og lirket ut all den helsikkes tråden og få frigjort bein og vinge, ikke så mye som ei fjær var knekt, ikke noe sår å snakke om, kloa virket først helt «låst», men tror den er kommet seg … Fortsatt håp.»
Anne Merethe: «Synd. Håper det bare er en uvanlig sen rekonvalesens. Tenkte også på den veldig låste kloa og var redd for at den var lammet.»

Klokka 22.59:
Christian: «Den lever! Kikka inn på den nå, den står halvveis oppreist, hodet er oppe, vingene inn til kroppen, halleluja!»
Anne Merethe: «Så fantastisk! Nå begynner jeg så smått å se fram mot utslipp på Skar. Har lest meg opp og har skjønt at de lever på de samme områdene på en liten mils radius hele livet?!»

Kl. 23.56:
Christian: «...den virker sterkere, men hodet henger litt mer igjen...»
Anne Merethe: «Den ser uansett betydelig bedre ut enn når vi fant den. Det kan jo ikke bety snarlig død? Er utrolig spent på første rapport i morra!»

23. januar

Klokka 01.33:
Christian: «Den har nettopp flyttet på seg!»
Anne Merethe: «Ok, nå slipper jeg optimismen løs!»

24. januar

Klokka 14,30:
Christian: «Siste ord er ikke sagt! Den har fortsatt lukka øyne og ignorerer alt rundt seg, men den står! Bedre enn noen gang, hodet heva, helt «ugle»! Nå er jeg også optimist. Mulig den får en B12 -injeksjon hos veterinær i morgen.»
Anne Merete: «Så bra! Håper den setter pris på hva slags forpleining den faktisk får, ved for eksempel å holde seg i live!»

Glad og litt trist!

Og å holde seg i live var akkurat hva «Lille Bu» gjorde, og tirsdag formiddag 15. mars sto den store prøven igjen på redningsplanen. Kattugla var nå blitt så frisk og sterk, at det var tid for å slippe den tilbake i Maridalens skoger.

Christans sønn Vilhelm (6) ble også med på «fuglesleppet». Og selv om alle selvsagt er veldig glade for at Lille Bu nå er frisk igjen, så ble det litt trist også.

(Artikkelen fortsetter under bildet)


Vil savne Lille BU: Vilhelm (t.v.) sammen med pappa Christian og kameraten Henrik. (Foto: Kristin Tufte Haga)

- Den har jo bodd hjemme hos oss lenge. Jeg har også gitt den mat – blant annet døde mus! Og det har vært skikkelig morsomt å ha den der. Men vet ikke ennå om jeg kommer til å bli dyrepasser når jeg blir stor, sier Vilhelm.

Christian henter ugla ut av buret. Bortsett fra litt flaksing, virker den veldig rolig. Alle er kjempespente. Hva skjer nå – når Christian ikke lenger holder den rundt bena?!

Som ei kule!

Det går bare noen få sekunder fra Christian slipper, til ugla elegant navigerer inn i den tette skogen, uten å sneie så mye som en liten tynn kvist. Det så rett og slett ut som om den ikke hadde vært på noe rehab på Korsvoll, men på en treningsleir!

SE BILDESERIE FRA UGLESLEPPET HER!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lille Bu flyr som en kule! (Foto: Kristin Tufte Haga)


– Den gikk jo som ei kule! Jeg hadde jo trodd at den kanskje skulle være litt fortumla, og bruke litt tid på å komme seg av gårde. Nå ble jeg veldig positivt overrasket! Dette har uansett vært en fantastisk periode, bare det å få komme så nært på en så vakker skapning, sier en glad Christian, som samtidig oppfordrer fiskere og andre til å rydde opp etter seg i naturen.

– Synd vi ikke fikk tatt noen bilder av ugla der den hang med sena rundt seg – til skrekk og advarsel for alle som ferdes i naturen og ikke gidder å rydde opp etter seg.

SE BILDESERIE HER!

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere har fastpris vært i januar