RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Under 30 dager igjen


Hvem som blir sittende med makta i Stortinget etter 14. september er foreløpig høyst uvisst. FOTO: HEGE BJØRSNDATTER BRAATEN
Hvem som blir sittende med makta i Stortinget etter 14. september er foreløpig høyst uvisst. FOTO: HEGE BJØRSNDATTER BRAATEN
Om 30 dager vet vi hvem som skal styre landet de neste fire årene. Har du bestemt deg?

OSLO ØST: Ved forrige stortingsvalg, i 2005, valgte hele 77, 4 prosent av oss å si vår mening i form av en liten lapp i en konvolutt. Den gangen resulterte det i det senere så velkjente rødgrønne flertallet, som har regjert landet siden.

Jevnt

Men 14. september i år skal det norske folk igjen avgi sine stemmer, og aldri før har vel valgresultatet vært mer åpent.

I etterkrigstiden var Arbeiderpartiet Norges desidert største parti, og de regjerte nærmest alene de første tjue årene etter krigens slutt. Et lite avbrekk med Høyre-styre fra august til september i 1963 var alt lille Norge fikk smake av annet styre denne perioden.

Senere har imidlertid velstanden økt, og samtidig har partilinjene forandret seg. I tillegg har høyresiden delvis vokst, på bekostning av Arbeiderpartiets nedgang. Siste skudd på stammen er Frp, som siden stiftelsen i 1973 har vokst jevnt og trutt, til i dag å være Norges nest største parti.

Rødt eller blått?

I år vil striden stå mellom de rødgrønne og de borgerlige, men nøyaktig hvem som skal danne en eventuell borgerlig koalisjonsregjering er fremdeles usikkert. Mens Venstre og KrF kategorisk har avvist et samarbeid med Frp, lettet Høyre tidligere i år litt på kravet og åpnet for et mulig regjeringssamarbeid.

Samtidig har partileder og statsministerkandidat, Siv Jensen (Frp) gjort det klart at partiet er beredt til å danne regjering på egenhånd, om enn i mindretall.

Lite lojale

Og årsaken til at valgresultatet de senere årene har vært vanskelig å spå er at velgerne i mye større grad enn tidligere er på vandring mellom partiene. Det vil si – nytt er det kanskje ikke. Allerede i 1981 kom boka «Velgere på vandring» av Håvard Narum og Arne Strand.

Men boka var kanskje mer treffende for ettertiden enn fortiden, og er det noe de siste valgresultatene har vist oss så er det at velgerne plukker og mikser det beste fra valgkamp og ideologi, mens partilojalitet nærmest har blitt et fremmedord.

I tillegg er vandringen av en slik art at balansegangen mellom rødt og blått holder seg stabil, noe som igjen gjør at det er vanskelig å forutse hvem som trekker det lengste strået til slutt.

Valgordning kan avgjøre

Dersom det fortsetter å være like jevnt frem mot valget, kan det til syvende og sist være valgordningen som avgjør hvem som får de fleste mandatene.

For i og med at antall mandater per valgkrets er bestemt på forhånd, trenger man for eksempel mye flere stemmer for å få inn et mandat i Oslo, enn man gjør i Finnmark.

Det betyr at det partiet som gjør et godt valg i Finnmark trenger langt færre stemmer for å få inn mange mandater enn det partiet som gjør et godt valg i hovedstaden.

Godt valg!

Snart går uansett startskuddet for valgkampen, og om bare få uker dukker valgbodene opp langs hovedstadens paradegate. Er du fortsatt på vandring? I så fall kan du følge med på våre valgsider, og få med deg det siste fra årets valgkamp. Godt valg!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere