RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Up, up and away!

Mennesket har alltid ønsket å fly. Sveve fritt som fuglen. Noen dyktige våghalser på St. Hanshaugen prøver å mestre vindens luner i gassballong!

MARIENLYST: 15. oktober 1783 var første gang en gassballong lettet med et menneske ombord. Phileas Fogg brukte ballong på sin 80-dagersferd rundt jorden. Betrand Piccard og Brian Jones dro verden rundt på ordentlig i 1999. I 2002 gjentok Steve Fossett bragden alene. På St. Hanshaugen finnes en hel klubb med flygende våghalser: Oslo Ballongklubb holder til her. Om de ikke drar verden rundt, får de likevel luftet seg.

De gir seg naturens krefter i vold. Men hvordan får man en sånn tingest opp i luften? Og hvordan føles det å fly? Lokalavisens utsendte oppsøkte klubbleder Mikael Klingberg for å finne det ut og få sin luftdåp som det heter, når man flyr i ballong for første gang. Vel oppe i luften kan man nyte følelsen og utsikten, eller konkurrere.

Det finnes flere typer konkurranser, forteller Rune Mikkelsen. Mikael har vært med i mange VM. Han er helt rågod til å fly! sier Rune. Han kjenner Oslo og kan alt om vind og vær. Jeg har lært utrolig mye av ham.

Hva hvis man får ballongfeber og vil lære å fly?

Da kontakter man Mikael og spør om nybegynnerkurs, så får du råd og hjelp videre. Vi har ikke kapasitet til å lære opp så mange selv.

Er det vanskelig å lære?

Det er en del. Vi må kunne den samme meteorologilæren som seilflygere bruker. Men ikke bruke oppadgående luftstrømmer, som de er så glad i. Derfor flyr vi helst om kvelden, noen timer før solnedgang, eller grytidlig, litt etter at solen har stått opp før solen rekker å varme opp bakken.


Omfattende forberedelser

Mikael tar oss med til Marienlyst, der er det fin plass å starte på. Først må kurven ut av hengeren på bilen. Flere må ta i, den er tung. En masse vaiere og snorer festes med solide bardunkroker. Fire store stenger skal støtte brenneren på toppen. Det er tungt å rigge til en ballong, og det tar tid.

Brenneren er liksom motoren, forklarer Per Olav Holtebu. Den brenner 15 kilo propan i timen. En full propanflaske veier 35 kilo. Per Olav begynte med dette i 1971, Mikael kom med to år senere. Per Olav skal også fly, med en litt mindre, gul ballong. Med felles hjelp får vi lagt den enorme duken utover. Den dekker hele plassen!

Hvor stor er den?

4000 kubikkmeter omtrent, sier Per Olav. Det samler seg stadig flere tilskuere. Hva skal dere med det kjempeteltet? spør en liten gutt. Bikkjene som er ute og lufter seg løper opphisset fram og tilbake. Mikael setter en stor vifte foran ballongåpningen. Alle hjelper til med å holde opp duken, så luft og propangass skal blåse inn. Han starter brenneren, og store flammer tenner gassen med et brøl. Det låter som en vill dinosaur. Bikkjene løper storbjeffende i alle retninger: Et monster!


Hvor skal vi?

Vi ser på Oslos største gassballong, og den har Remax-reklame på siden.

Eiendomsmeglerfirmaet bruker ballonger på forskjellige evenementer, forteller styreleder Bjørn Monsen. Folk legger merke til reklame på ballonger. Men en proff pilot må til! Og Mikael er suveren. Bjørn skal kjøre etter med bil og plukke oss opp, og hjelper til med riggingen. Maria og Sofia Berg skal også være med. Maria vant turen i en konkurranse.

Jeg trodde jeg vant en lampe, sier hun litt bekymret. Christine, datteren til Bjørn, skal også fly for første gang.

En truende, koksgrå sky legger seg på lur bak Radiohuset til NRK. Blir det uvær? Å nei..! Tenk om alt går i vasken!

En TV-meteorolog, John Smits, iler trøstende til.

Det er ikke vann i den skyen! forsikrer han. Dette skal gå bra! Han forteller at han også har vært med på ballongtur med disse gutta. Det samler seg stadig flere folk på plassen. Ungene er helt i hundre. Tenk å få fly! Noen turister tar bilde av oss.

Hvor skal vi? spør jeg, for å kartlegge situasjonen.

Opp!

Tenkte jeg det ikke...

Ikke godt å si hvor vi havner. Det er noe av sjarmen ved det. Vinden bestemmer. Man starter på et eventyr, og lar alt skje av seg selv. Alt er helt tilfeldig. Men vi vet at det blåser på tvers av byen i dag. Kanskje vi havner i Lørenskog?


God tur!

Da er det bare å entre kurven, og begi seg på vei... nå ja, opp. Så ustøtt når vi letter! Verre enn voldsom sjøgang. Kurven slenger hit og dit. Jeg føler meg som en milkshake. Vinden tar skikkelig tak i oss. Oppover går det! Plassen på Marienlyst blir bitte liten. Alle der nede vinker og roper: God tur!

Jentene skriker og tumler omkring: Hje-eelp! Er det livsfarlig? Men så stabiliserer det seg, og vi er i gang.

VI FLYR! Helt på ordentlig! Som måkene rundt oss, som vinden selv. Herlig!

Hvor fort flyr vi?

Rundt 3-4 km i timen akkurat nå. Men den kan komme opp i 3-400 km i timen! Mikael smiler. Han har fryd skrevet over hele ansiktet. Han elsker å fly! Finner en vind og følger den. Åpner og lukker ventiler i duken med de lange snorene, fører oss elegant over Majorstuen, Uranienborg og St. Hanshaugen.

Se, Ullevålsveien, hoier jeg. Husene ser ut som lekeklosser! Og bilene likner rosiner!

Der er Bislett! roper Mikael. Det nye idrettsanlegget ser flott ut ovenfra. Forbausede fugler kikket opp: Hva er det dere prøver på, da?

Flyr dere ofte?

Jeg har vært oppe 20 ganger hittil i år. Noen ganger blir det ganske tett, andre ganger er det ikke fullt så ofte. Det blir mye film- og TV-jobbing.


Gjerne 100 ganger til

Hvor skal vi lande? Mikael ser seg ut et sted, men vinden er ikke enig og blåser på oss, så vi farer videre. Oi! Der da..? Han øyner en grønn plen mellom noen hus, og slipper ut luft. Unna vei vi kommer!

Hold dere fast i stroppene, sier han. Vi kan bli slept bortover sidelengs, da kan man falle ut. Noen voksne tror vi skal krasje med huset og står klare til å ringe nødnummeret. En masse unger farer vrælende til alle kanter.

Næ! En ordentlig ballong! De kommer løpende mot oss igjen. Mikael sender opp en brølende flamme, for å holde ballongen litt mer oppreist. Ungene hyler når de hører lyden, og løper til alle kanter igjen. Noen faller og ruller bortover plenen.

Se den bazooka'n, 'a! roper en gutt.

Det er ikke farlig, sier Mikael. Og da kommer de for fullt. Vrimler rundt oss. Klatrer opp i kurven, prøver å base i ballongduken som nå ligger halvslapp bortover plenen.

Å fly i ballong er skjønt. Det forurenser ikke, man stresser ikke. Du kjenner deg fri. En aldeles herlig opplevelse. Vi gjør det gjerne hundre ganger til!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere