*Nettavisen* Nyheter.

Ut mot havet

Den største lykken Randi Gustad kan ha, er fiskelykken.

Jeg elsker å fiske! Det er virkelig rekreasjon, altså.

Oslofjorden ligger tung og grå mens snøfillene danser lett. Fra kontoret i syvende etasje i Nedre Slottsgate ser 28-åringen Nesoddbåtene snegle seg fram og tilbake på sine obligatoriske overfarter.
Når advokatfullmektigen trenger et lite avbrekk i arbeidsdagen, flyr tankene til 63,3 grader nord.
Mamma er fra et fiskevær som heter Ringsøya, hvor jeg er hver sommer. Det er langt ute i havgapet utenfor Smøla og Kristiansund.
Herfra stammer Randis mellomnavn Heggemsnes.
Min bestefar Steinar Heggemsnes var værbestyrer og væreier der ute, og det er mammas slektsnavn. Både mamma og pappa er fra Nordmøre. Jeg har et nært forhold til Heggemsnes-navnet, selv om jeg aldri har brukt det i håndballsammenheng. Navnet er hyggelig, men litt langt. Jeg bruker egentlig bare H-en, sier Randi med et smil.


Ute på fiskeværet
går sommerdagene med til jobbing og vedlikehold av de 24 bygningene som tilhører moren og onkelen. Fiskeværet var i drift fram til 1976, men brukes nå som feriested.
Det er så værhardt, så bygningene må males hvert sjette til syvende år. Vi har brukt masse tid, krefter og penger på å restaurere og vedlikeholde fiskeværet.
Der ute herjer vind og blåst. To av de første værkirkene blåste ned på 1700-tallet og en av dem, Odden kirke, ble aldri gjenreist. I vikingtiden var fiskeværene kongens eiendom, og fiskerne måtte betale fem fisk i avgift.
Selv gir ikke Randi fem sure sild for fiskeskrøner, men forteller heller om den største fangsten sin.

Den største fisken jeg har fått veide 14 kilo, og det var selvsagt en torsk! Personlig synes jeg det er artigere å få sprelske ørreter på stang. Jeg har vært med en fisker og sett gigantiske breiflabber på rundt 40 kilo bli håvet inn (linefiske). Det var også gøy! Men jeg kan ikke skryte på meg å ha fanget dem. Når jeg er på havfiske, så er jeg utålmodig. Da vil jeg ha en svær rugg ganske fort, sier Randi.
Jeg har hørt at det er masse vin og reker ute på Ringsøya om sommeren. Er det sang, også?
Det skal jeg love deg. Vi har mye hvitvin, krabbe, reker, skalldyr og fisk. Pappa drar fram trekkspillet, og vi har det ordentlig trivelig. Noe av sjarmen er at stedet ligger for seg selv. Det er alltid mye fart der om sommeren, og en stor del av familien fra Oslo reiser dit. Feriemiljøet er hyggelig der oppe, sier Randi.
På kontorpulten hennes står et bilde av Randi og samboeren Lasse Lie på fisketur ute i havgapet.

Juni 2003. Randi Gustad har avlagt juridisk embetseksamen og blir presentert av daværende trener Ivica Rimanic for Nordstrands sponsorer.
Ra-a-ndi er ve-e-ldig dyktig. Hon er nettopp ferdig med jossen, samtidig som hon har spilt håndball for oss. Hon blir strekspileren vår neste sesong.
Randi slo blikket beskjedent ned, men visste at det lå hardt arbeid bak. Endeløse dager med studier og trening. Kamp etter kamp på benken, med lite spilletid.

Blod, svette. Og sikkert noen tårer.
Så kom oppturen. Det svingte av Randi på banen; Nordstrand vant sluttspillet og gjorde det godt i europacupen. I mars 2004 spilte hun sin første landskamp. Landslagskarrieren endte med 50 kamper med EM-gullet i Ungarn i desember 2004 som det desiderte høydepunktet.

I mai starter hun i 100 prosent stilling hos Advokatfirmaet Engeseth Mikalsen AS.
Formelt sett har jeg vært ansatt som advokatfullmektig her i en 60 prosent stilling. De resterende 40 prosentene har vært fraværsdager i forbindelse med håndball, hvor jeg har hatt 100 reisedøgn i året. Det betyr at jeg stort sett har jobbet når jeg har vært hjemme.
Hva drømte du om å bli da du var liten?
Randi kikker litt opp mot taket og vrir på hodet, før hun svarer:
Vet du hva? Ganske tidlig kom ønsket om å jobbe som advokat. Samtidig danset jeg klassisk ballett, kanskje ville jeg bli ballerina en periode, jeg vet ikke helt. På samme tid lekte den lyshårete jentungen med tanken på å bli etterforsker i politiet, men det slo hun fort fra seg.
Jeg har også vært inne på å bli flyger. Randi ler hjertelig.
Jeg har vært med faren min å fly, for han har flysertifikat.

Fra å være kjent for bare Nordstrands 230 stamgjester for et par-tre år siden, så vet folk flest hvem Randi Gustad er i dag.
Hvordan har du opplevd medieeksponeringen?
Stort sett greit, hvis man bruker sunn fornuft i forhold til å legge premissene selv. Men jeg likte ikke oppslagene om meg som ikke hadde med håndball å gjøre. Rundt mesterskap er det mange dårlige ideer; spalter skal fylles uansett hva som skjer, sier Randi og tenker tilbake på VM i St. Petersburg i desember. Leserne av bladet Mann hadde kåret henne til Norges mest sexy kvinne.
Det var et oppslag i VG om kåringen, noe jeg visste ville komme. Da måtte jeg legge en taktikk, og kunne valgt å ikke kommentere det.
Jeg sa det var en misforståelse, og at venner og kjente hadde ringt inn. Jeg valgte i tillegg å kommentere kåringen med tre setninger.
Setningene lød: Jeg ønsker ikke å linke idretten min med kroppen min. Jeg vil bli kjent for prestasjoner på banen. Dette er et personlig valg, men en slik positur mener jeg heller ikke hører hjemme i jobben min som advokat.
Dette ble tatt feil imot av bladet Mann, som mente at jeg bare fikk mer PR på denne måten enn om jeg hadde stilt opp.

Hjemme på Majorstua liker Randi å samles med venninnene, eller "syklubben", som hun kaller dem. Her er det ikke strikketøyet, men snakketøyet som brukes.
Vi syr ikke. Vi prater, sier Randi.
Hva gjør dere ellers?
Vi tar opp nyhetssaker. Og så har vi en moteansvarlig. Vi har en reisekasse, og reiser mye sammen.
Hvor går neste tur?
Jeg har kjempelyst til å reise til Tokyo. Men med jentene blir det vel New York. Da skal jeg løpe New York Marathon, for det har jeg alltid drømt om.
Dette er allerede godt annonsert i norsk sportspresse. Det er få idrettsutøvere forunt å få så stor oppmerksomhet rundt et maratonløp. Åtte måneder på forhånd. Det har vel ikke engang Grete Waitz opplevd.

På Engeseth Mikalsens hjemmesider står Randi Heggemsnes Gustad oppført med fem hovedområder innen jusen: Familierett, erstatningsrett, trygderett, barnevern og strafferett.
Hva liker du best?
Jeg har jobbet mye med personskadeerstatning, og en god del barnevern. Det har også vært familierettssaker som økonomiske oppgjør etter ugift samliv og vanlig skifterett. Jeg har også vært bistandsadvokat, hvor jeg bistår ofre i straffesaker.
Hvordan opplever du å ha menneskeskjebner i hendene dine?
Det er både inspirerende og litt skummelt på én og samme tid. Mest inspirerende og givende, i forhold til at det gir en god følelse å hjelpe folk ut av vanskelige situasjoner. Du lærer å kjenne mange interessante skjebner. Det går begge veier.
Er du opptatt av å hjelpe andre?
Det har jeg i grunnen alltid vært. Det er hovedårsaken til at jeg valgte studiet. Jeg vet at det kan høres ut som en klisjé, men jeg har en overutviklet rettferdighetssans. Helt siden jeg var liten, skulle alt være likt. Alle skulle ha lik mengde godteri. Det begynte alt der, sier Randi.

Da var det vel duket for noen krangler på 80-tallet mellom storesøster Kari og Randi i barndomshjemmet i Liljeveien på Refstad. Søsteren har bodd i Frankrike i snart tolv år, og er lærer. Selv angrer Randi på at hun aldri har tilegnet seg språket.
Det er en gedigen tabbe. Jeg tror ikke at skolespråk sitter som et skudd, men hadde jeg valgt fransk på skolen ville jeg hatt et lite grunnlag. Jeg har store ambisjoner om å lære meg språket fordi søsteren, svogeren og niesen min bor der.


Nordstrands Blads lesere
vil møte Randi Gustad i en rådgivningsspalte, hvor hun vil svare på spørsmål innen lov og rett.
Hvilke forventninger har du selv?
Det er nytt, og det kan være veldig spennende å være med på å løse juridiske nøtter og klargjøre en del enkle spørsmål der og da. Mange ting må ordnes på grundigere vis, det kan være vanskelig å gi korte svar. Men på en del spørsmål om regler og lover kan det gis korte svar.
For folk flest er det ikke lett å finne fram i loven, ikke minst på grunn av hyppige endringer i den. Det er også viktig å informere om reglene for fri rettshjelp, sier hun.

I en alder av 28 år, så er Randi en av veteranene på Nordstrand. Men denne sesongen kan bli den siste også på klubblaget.
Det er naturlig å ta dette opp til vurdering på denne tiden av året. Nordstrand vil alltid være klubben i mitt hjerte, og jeg klarer ikke å kutte den helt av. Jeg har gitt kontrakt ut sesongen, og har gitt signaler om at denne sesongen kan bli den siste. Så får vi se.
Har du en liten håndballspiller i magen?
Nei, nei, langt ifra. Ikke i de nærmeste planene, heller. Jeg vurderer ikke håndballkarrieren opp mot familiesituasjonen. Det er en helhetssituasjon. Jeg har hatt en "brødskiva i hånda"-tilværelse, og har ikke dratt hjem fra jobb for å spise middag de siste ti årene. Det er jo det vanlige folk gjør. For meg kan det bli utfordrende å ikke være på farten hele tiden, også.
I perioder har jeg vært utslitt. Men jeg skal ikke klage. Da har jeg sagt til meg selv: Du har valgt det helt selv, Randi.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag