Utenlandske dopselgere beskyttes av loven

Da Østkantavisa var med Anne Mikkelsen (Beboerforeningen for Grünerløkka) på nedre Løkka kunne hun peke ut åtte ulike selgere som hadde operert i området i lang tid. En av disse kan skimtes i bakgrunnen.

Da Østkantavisa var med Anne Mikkelsen (Beboerforeningen for Grünerløkka) på nedre Løkka kunne hun peke ut åtte ulike selgere som hadde operert i området i lang tid. En av disse kan skimtes i bakgrunnen. Foto: FOTO: BJØRN-MARTIN BRÅTEN NORDBY$PHOTOHEADER_ON$$PHOTOHEADER_OFF$

Justisdepartementet erkjenner at årsaken til at vestafrikanske dopselgere stadig vender tilbake til nedre Grünerløkka skyldes en svakhet i utlendingsloven.

Statssekretær i Justisdepartementet Terje Moland Pedersen håper at andre land i EU vil gå med på å tette et hull i Schengen-avtalen som gjør at uttransporterte asylsøkere kan reise fritt inn i landet igjen. Foto: FOTO: JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET$PHOTOHEADER_ON$$PHOTOHEADER_OFF$

GRÜNERLØKKA: – Situasjonen er overhodet ikke akseptabel. Vi må få narkotikaen ut av omløp og vi vil selgerne til livs, så vi jobber med å danne lovverk og hjemmelsgrunnlag for å kunne gjøre det, sier statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet.

Schengen-avtalen

Han forteller at svakheten i lovverket dreier seg om såkalte dublinere, asylsøkere som er omfattet av Dublin II-forordningen.

Det er en avtale mellom EU-landene, Island og Norge, som sier at dersom en utlending har søkt asyl i et av de andre landene enn Norge først, så skal vedkommende sendes tilbake til dette landet.

Dette er tilfellet for flere av dem som blir tatt for salg av narkotika på nedre Grünerløkka.

– Problemet er at disse, til tross for at de er blitt returnert til landet de først søkte asyl i, fritt kan reise inn i Norge igjen som følge av Schengen-avtalen, forteller Moland Pedersen.

– Derfor er vi nødt til å finne en bedre løsning i samråd med våre europeiske kolleger, legger statssekretæren til.

Vil ta tid

Det er imidlertid grunn til å tro at en slik løsning vil la vente på seg, ettersom Norge har liten innflytelse på de vedtak som blir fattet i EUs lovgivende organer.

Det som likevel kan tale til Norges fordel, er Frankrike og Italias uttalelser om at de vil studere mulige endringer i Schengen-avtalen, som følge av flyktningstrømmen fra Nord-Afrika.

Moland-Pedersen vil dog ikke anslå noe tidsperspektiv på en eventuell lovendring.

– Det er umulig å si. Vår mulighet er å ta opp dette på ulike nivåer, og så er vi avhengig av at de andre landene biter på, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.