RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

ØKT FORSTÅELSE: – Bjørnholt skole er en internasjonal skole hvor mange kulturer er representert, selv om norsk er majoriteten. Dette ønsker vi å utnytte for at våre elever skal ha en bedre kulturforståelse enn andre elever, sier rektor på Bjørnholt skole.
ØKT FORSTÅELSE: – Bjørnholt skole er en internasjonal skole hvor mange kulturer er representert, selv om norsk er majoriteten. Dette ønsker vi å utnytte for at våre elever skal ha en bedre kulturforståelse enn andre elever, sier rektor på Bjørnholt skole. Foto: ARKIVFOTO

Utnytter mangfoldet på Bjørnholt

Bjørnholt skole er en internasjonal skole, der mange kulturer er representert. – Dette mangfoldet styrker opplæringa og øker kulturforståelsen, mener rektor.

BJØRNHOLT: 8-13 skolen på Bjørnholt rommer mange elever med ulikt etnisk opphav. Dette påvirker ikke undervisningsopplegget, forteller rektor Petter Yttereng.

 
 

Globalt arbeidsmarked

– Bjørnholt skole er en internasjonal skole hvor mange kulturer er representert, selv om norsk er majoriteten. Dette ønsker vi å utnytte for at våre elever skal ha en bedre kulturforståelse enn andre elever. Dette fordi at morgendagens arbeidsmarked er globalt, hvor man må beherske det å tolke ulike kulturer sin måte å kommunisere og oppføre seg på. Vi utnytter mangfoldet vi har på skolen, det styrker opplæringa og øker kulturforståelsen, sier han.

LES OGSÅ: Etnisitet er ikke et tema på Stovner videregående

Likeverd og klassemiks

Yttereng forteller at hele Bjørnholt er et integreringsprosjekt i seg selv, men at de ikke bruker begrepet integreringstiltak.

Forskning viser at nivådifferensierte grupper, der for eksempel klasser deles etter elevenes nivåer, ikke gir et godt læringsutbytte.

– Vi er veldig obs på det med verdighet og likeverd, og at alle skal føle at de blir verdsatt, sier han videre.

Elevene har ulik faglig tyngde og kunnskapsnivå, men skolen velger med fordel å blande dem.

– Forskning viser at nivådifferensierte grupper, der for eksempel klasser deles etter elevenes nivåer, ikke gir et godt læringsutbytte. Vi prøver å ta denne forskninga seriøst, og legger til rette å lage en opplæring som utfordrer alle og passer den enkelte. Gjennom hele året jobber elevene med andre elever på ulike nivåer i forskjellige perioder. Det som viser seg å ha effekt er å ha varierte gruppesammensetninger og varierte undervisningsmetoder, hvor det er elevaktive timer som er lærerstyrt. Men bråk og uro er noe vi har fokus på og jobber aktivt med, sier Yttereng.

Få dropouts

Elever som faller fra videregående skole, også kalt dropouts, er et kjent problem i Oslo-skolene. Antallet dropouts på Bjørnholt er derimot meget få.

– Ut ifra elevgrunnlaget så har vi vel best resultater. Over 98 prosent av de elevene i fjor som var her på høsten, var der i juni også. Enhver elev som dropper ut er en for mye. For den det gjelder kan det få alvorlige konsekvenser. Det er et problem for samfunnet at elever dropper ut av skolen. Norge har mangel på kvalifisert personell og de uten utdanning er overrepresentert på trygdeytelser, sier han.

For å hindre frafall mener Yttereng at det først og fremst handler om at hver og en elev skal bli sett for det den er.

Samtidig må elevene involveres i planlegging av undervisning, og at opplæringa gjøres relevant for den det gjelder.

– Vi jobber også med å vise at fagene henger sammen, hvilket gjør at elevene opplever at fagene har en nytte, og at de får svar på spørsmålet: hvorfor skal jeg lære dette, sier han.

Fokus på trivsel

Rektoren opplyser at de jobber aktivt med trivsel på skolen.

– I stedet for å fokusere på grunnene til frafall, så fokuserer vi på grunnen til at de skal være der, ikke akseptere fravær, vi følger opp i hjemmet og får dem til å komme på skolen, forteller Yttereng.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere