*Nettavisen* Nyheter.

Utsikten som forsvant

Tidligere kunne vi sitte på verandaen og se utover byen. Ja, helt ned til sjøen, sier nabovenninnene Else Brudevold og Elisabeth Restad.

URANIENBORG: De to beboerne i Ole Fladagers gate fortviler over den ekstra etasjen som er reist på Uranienborghjemmet. Elisabeth Restad, som bor i femte etasje, har bodd i bygget siden det var nytt i januar 1959. Da var hun den første som flyttet inn i den nye bygården.

Utsikten var en stor del av leiligheten, og nå er den forsvunnet, sier hun.

Restad legger til at hun ikke er ergerlig på selve Uranienborghjemmet, eller de ansatte der. Hun er selv en eldre dame, og håper på en plass der selv etter hvert, men at Plan- og bygningsetaten ga tillatelse til et slikt påbygg, har hun ingen forståelse for.

Da forslaget om å bygge på en etasje ble lagt frem, fikk beboerne i nærområdet muligheten til å uttale seg. Over 70 hustander skrev under på en kampanje mot påbygget, og rundt 10 personer dannet en gruppe som tok saken videre.

Else Brudevold er en av dem som engasjerte seg sterkt den gangen, og nå. Hun forteller at saken gikk helt til fylkesmannen.

Vi var på uttallige bydelsutvalgsmøter, engasjerte advokat, konsulterte arkitekter for mulige løsninger, stilte opp i rådhuset og møtte flere politikere for å få endret forslaget. Vi jobbet i to år med saken, men det var en nytteløs kamp. De bare toget frem, og kjørte over nærområdets beboere fullstendig, sier hun.

De to damene minnes tiden de satt på verandaen i femte, drømte seg vekk og nøt utsikten, helt ned til fjorden. Nå ser de rett inn i en vegg, og det blinkende havet er byttet ut med blikkplater.

Ja, den flotte utsikten er byttet ut med et bygg som ser ut som en produksjonshall på et industriområde, mener Brudevold som ikke skjønner hva slike byggemetoder har å gjøre i Ole Fladagersgate å gjøre.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.