*Nettavisen* Nyheter.

Vakkert fellesskap i Neuberggaten

Prior Arne Fjeld og frater Jon Atle Wetaas i den frodige hagen i Neuberggaten. FOTO: GRACE BRYNN

Den fredelige hagen er som et lite Eden, sier prior i Dominikanerordnen i Nuberggaten. Om munkecellen i klosteret er enkel, er hagen tilsvarende frodig.

Klikk på bildet for å forstørre.

ALTERET: Her står alltid friske blomster.

Klikk på bildet for å forstørre.

GAVE: Lysekronen er en gave fra Sigrid Undset, som selv var katolikk.

Klikk på bildet for å forstørre.

MINIMALISTISK: Cellen er svært enkel, her har munkene sitt private liv, men ingen personlige eienedeler.

Klikk på bildet for å forstørre.

GLASSMALERIENE: er laget av brødrene i klosteret.

NEUBERGGATEN: Dominikanerbrødrene kontemplerer og lar seg fylle av Det reneste rene. Det vakreste av alt; Kjærligheten, deler de med alle rundt seg.

Prior Arne Fjeld og frater Jon Atle Wetaas ønsker velkommen i klosterdøren. Her er deres hjemmeverden, det fredelige og inkluderende brorskap.

Utenfor haster menneskene hit og dit. De beveger seg på overflaten, som mygg. Føler et savn, men kan ikke riktig gi uttrykk for hva de savner. Hvem har tid til å sette seg ned å tenke? Statusjag har fortrengt begreper som samhørighet.

Lysekrone

Sigrid Undset konverterte til katolisismen i 1924. Etter det ble katolisismen hennes gjennomgående tema. Hovedpersonen i Gymnadenia og Den Brændende Busk, kommer til klarhet over at livet er tomt og meningsløst, og leter etter noe å fylle det med. Det finner han i den katolske lære, som han gripes sterkt av.

Sigrid Undset har gitt oss de vakre lysekronene som henger inne i kirkerommet, forteller f. Arne.

Thomas Aquinas var dominikaner. «Idealet er å gi kontemplasjonens frukter videre til andre, det er større enn kontemplasjonen i seg selv», sa han.

Vi er en prekerorden, forklarer f. Jon Atle.

Vår oppgave som brødre er å forkynne evangeliet.

Vi driver også sosialt arbeid, sier f. Arne.

Jon Atle har nettopp jobbet blant folk på gaten som trenger det. Vi har åpent hus her, og tar imot mange.

Startet på 1200-tallet

Ordenen ble stiftet av presten Dominikus, også kjent som St.Dominikus eller Domingo de Guzmàn fra Caleruega i Nord-Spania. Ordenenen ble godkjent av paven i 1216, og spredte seg raskt over hele Europa. Få år etter hadde ordenen klostre i Skandinavia.

Vi tilhører den franske grenen, forklarer f. Arne.

I middelalderen hadde ordenen tre klostre i Norge - i Trondheim, Bergen og Oslo. Det finnes fortsatt rester etter Olavsklosteret i Ruinparken. Etter reformasjonen måtte ordenen forlate landet. Men i 1920-årene etablerte franske brødre seg på Majorstuen, der de bygde St. Dominikus kirke. På 60-tallet ble det reist et klosteranlegg i tilknytning til kirken. Dominikanerne er et fellesskap, som lever etter bestemte regler. De tilpasses etter tiden man lever i.

Hvilke regler er det?

Vi må avgi klosterløftene, som er fattigdom, (vi eier alle ting sammen), lydighet (man følger reglene) og kyskhet.

Vi ber faste laudes, morgenbønn, synger og feirer messen sammen, sier f. Jon Atle.

Om kvelden er det aftensang, eller vesper. (i middelalderen skulkle den foregå rett før solnedgang) Den er den samme som da vi ble grunnlagt på 1200-tallet. Siden 1216 har vi bodd i byen, nær folket, sier f. Arne.

Siden vi er en tiggerorden, er vi helt avhengige av det folk gir oss, av folk som tar imot vår forkynnelse. Vi mottar ingen offentlig støtte, forteller f. Arne.

Men vi er omgitt av snille mennesker som hjelper oss! Vi har ikke råd til å lønne en organist. Den vi har er farmasøyt. Mange frivillige hjelper til i menigheten, som forsangere, sakristaner, mirastranter osv. Det bor seks brødre i klosteret for tiden. Den sjuende kommer tilbake i august.

Det er tre messer daglig, høymessen er den viktigste. Messefeiringen deler vi på, de fleste av oss er prester, sier f. Jon Atle. Vi underviser også, i teologi og kunsthistorie. Det foregår her i huset og på Menighetsfakultetet.

Hage på Majorstuen

Vi er privilegerte som har hage på Majorstuen! smiler f. Arne.

Den fredelige hageflekken er som et lite Eden, med frodige blomster og et populært fuglebad. Svarttrost og småfugler holder begeistret konsert i løvverket.

Å bevege seg i den travle asfaltjungelen og så komme hjem hit - oppleves det som en kontrast?

Ikke som en kontrast, svarer f.Arne. Snarere som en sammenheng.

Vi hører til der ute, sier f. Jon Atle.

Men vi må ta oss tid til å dra i retrett, søke fred og kontemplasjon. Det trenger vi. Vi bor i såkalte celler, hvert vårt enkle rom, og samles i fellesrommene. Vi er heldige, vi ser rett inn i store trær! Det er fredelig og rolig her.

Noen finner den roen på hytta, smiler f. Arne..

Det er veldig norsk å ville ha et stille sted for seg selv. I Sør-Europa søker folk sammen; vi søker fra hverandre, sier han.

Men for de mange som leter uten å finne, kan det være godt å vite at Dominikanerordenen er der.

Dominikanere kan tilby et spennende program hver vår og høst, med interessante foredrag. Serien «Venezia gatelangs» kommer neste vår, illustrert med vakre lysbilder.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.