RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vaktbikkja fra Groruddalen


Konsernsjef i A-pressen, Thor Gjermund Eriksen, er ikke fremmed for å ta vanskelige og kontroversielle avgjørelser. Den siste tiden har A-pressen hatt enorm aktivitet i det norske mediemarkedet.
Konsernsjef i A-pressen, Thor Gjermund Eriksen, er ikke fremmed for å ta vanskelige og kontroversielle avgjørelser. Den siste tiden har A-pressen hatt enorm aktivitet i det norske mediemarkedet. Foto: ALLE FOTO: Vemund Sveen Finstad
Groruddalen-patriot og konsernsjef i A-pressen, Thor Gjermund Eriksen, knytter ukepenger til sine to sønner opp mot avislesing. Den øvrige befolkningen ser han gjerne at begynner å betale for nyheter.

HØYBRÅTEN: Den stolte Groruddøl, A-pressens konsernsjef og Høybråten-indianer, Thor Gjermund Eriksen (45), hevder å like endring.



– Det åpner for nye muligheter, sier han. Likevel har han aldri vært bosatt utenfor Oslo. Nei, han har nesten aldri bodd andre steder enn på Høybråten, det pittoreske lille villasamfunnet øverst i Groruddalen, omringet av de tyngre blokk-områdene Stovner og Haugenstua.

Der på bakketoppen har han selv, hans far og hans far før ham, med undring i øyne, sett storsamfunnet fra Oslo-gryta krype nærmere og nærmere i løpet av årtier, før høyblokker og motorveier og kulturer fra alle verdenshjørner en dag banket på døra.

– Verden er blitt annerledes, og det er noen utfordringer, men først og fremst er det en berikelse, sier Eriksen.

– Det må alltid være, enten man driver i mediebransjen eller annet, en kombinasjon av å ta vare på tradisjon og historie og det å modernisere og fornye seg, mener han.

Thor Gjermund Eriksens nærmeste venner er en gjeng på fem som har holdt sammen siden de gikk i barnehagen. De begynte i første klasse sammen og de møtes fortsatt jevnlig.

Eriksen hevder å like endring. Ifølge ham må man like det om man vokser opp i Groruddalen.

Silkehanskene av

Når konsernsjefen selv står i spissen for endringene, når han får være kaptein og styre skuta mot nytt land, er han god. Gjerne et land der det er ressurser nok til å bygge en raskere, mer effektiv og mer konkurransedyktig båt.

For Eriksen liker båter. Selv har han en 32 fots seilbåt. En Bavaria, «folkevognen», som ifølge ham selv ingen lenger snur seg etter.

Som konsernsjef er han ærlig med sitt mannskap.

Eriksen tar ikke kontroversielle avgjørelser på styremøter snikende inn luftekanalen som en dødelig gass. Han sparker inn døra. Men han har fortalt at han kommer til å gjøre det, så ingen blir overrumplet, overrasket, eller ser på ham som et dårligere menneske av den grunn.

– Jeg kan nok oppleves som litt brå og litt overtydelig. Men folk som har litt temperament er aldri langsinte vet du, sier han og ler godt og lenge.

Eller kanskje han er klok av skade. Som ansvarlig redaktør for Dagbladet på begynnelsen av 2000-tallet gjorde han ansatte forbannet og aksjonærer glade.

Han forklarte, overbevisende, at en nedbemanning var nødvendig for å få den tungrodde kjempen videre. Og som han sier:

– Det ble støyete, men det er sjelden jeg møter på noen i dag som mente det var galt å gjøre det.

For 1,725 mrd. kroner fikk A-pressen 5. desember 2011 tilslaget på annonsekonkurrenten Edda Media fra britiske Mecom. Vil de ansatte i Edda Media-tilknyttede aviser måtte forberede seg på støy nå som Eriksen er sjef?

Kommunikatøren

Det sies at Thor Gjermund Eriksen er den fødte leder. Nå vil han overbevise alle i Edda Media-ansatte hvor god en eier A-pressen kan være.

– Jeg håper at vi etter hvert skal oppfattes som en svært god eier som har mye fokus på utvikling, nye produkter og som man hele tiden føler et fellesskap til. Vi skal lage et nytt selskap, vi skal lage noe sammen, og skape en ny kultur sammen, sier han.

Eriksens talegaver er påfallende. Kjerneord som effektivisering, utvikling, ressurser, profitt, posisjoner og konkurranse er utelukkende positive i hans munn. Som sjef er det hans ansvar å holde moralen på topp i konsernet.

– Det finnes ikke den eier som ikke krever effektiviseringer fremover. Men dette er en fantastisk anledning til å lage et nytt selskap, og det er mye enklere å ta ut effektivisering når vi gjør det sammen, enn om vi skulle gjort det hver for oss, sier han.

Som den avisnerden han er sluker Eriksen alt han kommer over av nyhetsstoff. Selv mener han at han ikke kunne vært konsernsjef i noen annen bransje enn media.

– Jeg er veldig opptatt av at aviser og lokalmedier skal leve godt. Og så er jeg opptatt av journalistikken, redaktørenes jobb, og så synes nok noen at jeg har blitt opptatt av resultater og økonomi. Det er jeg. For det er det som sikrer oss den utviklingskraften som er mulig. En redaktør på konkursens rand, er ingen fri redaktør, så det er viktig å være opptatt av å drive godt også.

Å være en god far

I marka trives Thor Gjermund Eriksen godt, og som mannlige middelaldrende næringslivstopper flest liker han å holde seg aktiv og i form, med vekslende hell, som han selv sier. Konsernsjefen er heller ikke snauere enn at han stiller til intervjuet i full turbekledning og ski på beina.

Stedet for intervjuet er Liastua, en ti minutters tur langs nypreparerte skiløyper fra parkeringsplassen i Stovnerlia. Her var Eriksens far en aktiv ildsjel i mange år, og har rettmessig sitt bilde på veggen i den flotte turforeningshytta.

Eriksen selv nøyer seg med å stille opp på vaffelsteking én-to ganger i året. Jobben tar rett og slett for mye av hans tid, noe hans eks-kone og to sønner på 12 og 15 år også har måttet finne seg i.

– Jeg prøver å være til stede, når jeg er til stede. Men det er ikke noe synd på oss som har slike jobber. Det er en fantastisk mulighet, og vi har valgt det selv. Til syvende og sist er det ikke jeg som avgjør om jeg har vært en god far, det er dem.

– Vi får avvente dommens dag, sier han leende.

Vaktbikkjer

I bunn og grunn fremstår konsernsjefen med de mysende øynene og den mørke, rungende stemmen som en skikkelig jovial fyr, med en ekstrem lidenskap for jobben han er satt til å gjøre.

En gang var Eriksen sikkert også en idealist, som gjorde sitt ytterste for å beskytte det han tror på; avisenes demokratiske rolle, i en verden hvor økonomi og profitt er den altomfattende drivkraft. Er han fortsatt slik?

– Man kan nesten ikke overvurdere lokalavisers betydning som kulturbærere og givere av en felles arena. Jeg er som de fleste og sjekker om det står noe om den siste fotballkampen eller det siste skirennet, men lokalaviser skal også være en vaktbikkje, sier han.

Og om han en dag skulle finne at ingen har bruk for ham som sjef i mediebransjen er han ikke fremmed for å dra ut i felten igjen med blokk og penn. Han liker jo tross alt endringer.

– Å finne ut av ting, og finne ut av mennesker og være nysgjerrige på mennesker, å ha lyst til å fortelle en historie. Det savner jeg, sier han.

Flagger standpunkt

De siste årene har mediebransjen gått gjennom store endringer, og den omstillingsdyktige Eriksen med de gode relasjonsevnene har passet inn som hånd i hanske.

– Det har ikke vært en bevisst karriereambisjon (å stige så raskt i gradene). Hvis man skal ha det bra må man til en hver tid tenke over å gjøre det best mulig der man er, og ikke hva man skal gjøre etterpå, forklarer han.

Flere har spekulert i hva som kommer etter konsernsjefjobben for Thor Gjermund Eriksen. Et partiskifte fra SV til Ap ga enkelte tanker om hvorvidt en posisjonering for en fremtidig toppolitikerstilling var motivet.

Konsernsjefens latter fyller Liastua på spørsmål om han planlegger en retur til politikken.

– Nei, det kan jeg aldri tenke meg. Jeg beundrer politikere, men den «smulepolitiske» karrieren jeg hadde for 20 år siden ser jeg ikke for meg at det blir en omstart av. Men jeg er kjempeinteressert i politikk, sier han.

Eriksen er kjent for å være en ekstremt god nettverksbygger, er selvskreven på NHO-middagen og andre maktbegivenheter. Og han er heller ikke fremmed for å dra på gutteturer til Alpene med redaktørkolleger og topp-politikere som Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen.

Flere mener konsernsjefen ligger for tett på det norske maktsentrum. Han selv mener det hele er overdrevet.

– Jeg mener det er en ubetinget fordel å ha innsikt i prosessene og kjenne folk. Det er ikke problematisk i det hele tatt, sier han etter en påfallende lang pause.

– Det har vært noen tendenser innimellom at det er problematisk når folk i ledende posisjoner flagger noen standpunkt. Det tror jeg det er veldig viktig at vi kommer bort fra, fortsetter han.

Ingen aviser legges ned

Med oppkjøpet av Edda Media og salget av TV2 har A-pressen tydelig signalisert at det er lokalmedier, og det lokale annonsemarkedet, som er fremtiden i konsernet.

– Vi skal utvikle lokalmedier over lang tid. Samtidig er det viktig å sikre resultater her og nå. Men vi kan satse, og vi kan ha tålmodighet når det trengs, sier Eriksen.

Å legge ned enkelte aviser er heller ikke noe som blir aktuelt.

– Vi lever på å utgi aviser, ikke legge de ned. Som en følge av dette oppkjøpet kan jeg garantere at ingen aviser blir lagt ned, sier konsernsjefen.

A-pressen har også stolt proklamert at Edda Media nå kommer «hjem».

– Jeg mener ikke Mecom (Tidl. eier av Edda Media journ.anm.) har vært en dårlig eier, men jeg mener vi kan legge til en kvalitet som Mecom ikke har, og det er at vi er basert i Norge. Det er ikke uten betydning at man har norske eiere som styres etter norsk kultur og norsk måte å drive bedriften på og er i nær dialog med norske myndigheter.

– Jeg er helt sikker på at denne sammenslåingen bidrar til at vi har flere aviser om fem år enn om hvis vi ikke hadde gått sammen, sier han.

Profitt vs. samfunnsoppdrag

For journalistikkens fotsoldater kan ofte en ledelses beslutninger i trange tider virke til å svekke det demokratiske ansvaret mediene har. Eriksen er klar på at profitt og samfunnsoppdrag må gå hånd i hånd.

– Man må ha begge deler. Hvis avisa oppleves som at den ikke er viktig, relevant, eller at man ikke trenger den, så vil den være en kommersiell katastrofe også. Heldigvis er det en viss rettferdighet i verden. En avis som oppfattes som god av leserne, og som er god, selger som regel bedre enn en avis som er dårlig.

– Det som er helt sikkert er at man ikke kan opprettholde den demokratiske funksjon, eller samfunnsoppdraget, med ustabil økonomi og trusselen om konkurs, sier han.

Eriksen tror det går mot at man må begynne å ta betalt for enkelte av tjenestene på nett. For selv han skjønner at journalister ikke kan jobbe uten lønn.

– Det har vist seg å være veldig krevende å ta betalt på nett. Heldigvis så har vi papiraviser som er ganske stabile ennå, men kompetente journalister som skal bidra med god journalistikk må finansieres på en eller annen måte, sier han.

Hjemme hos sine to sønner på Høybråten har konsernsjefen funnet sin egen måte å sørge for at aviser blir lest.

– Jeg knytter selvsagt goder som ukelønn og sånt til krav om å lese papiravisen, sier han og ler.

– Men det er ikke alltid det er så vellykket.

vemund.sveen.finstad@dittoslo.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere