Vannglede i hagen

En vannsprut fra en fontene kan være forfriskende på en varm sommerdag.

En vannsprut fra en fontene kan være forfriskende på en varm sommerdag. Foto: Alle foto: Berit Roald, NTB/Scanpix

Det er leskende, svalende, beroligende, underholdende.

Hagen er en egnet plass for flere vannting enn vannkanner og vannslanger, synes Ingvild Flesland.

Bjørka speiler seg blant steinene i vannet.

Daniel Rademacher Flesland (7) morer seg med vannet som sildrer og tyter opp fra ulike installasjoner i hagen.

Dammen får andre planter og dyr til å trives i hagen. Dekorativ er den også.

Vann i bevegelse skaper lyder som er gode å lytte til.

Den klukkende lyden av vann i bevegelse bryter stillheten som ellers omkranser det majestetiske tømmerhuset i skogen. Innenfor gjerdet kommer en liten dam til syne, med sine vannliljer og frosker. En fargerik øyenstikker sirkler over vannflaten med velkjente rykk og napp.

– Dammen tiltrekker seg alt naturlig som kan krype og gå. Det er fint å se at den gir næring til så mange deler av økosystemet, sier Ingvild Flesland.

Lyden av vann

Flesland sitter på en benk i hagen og forteller om vannet som med tida har fått sine faste plasser ved huset i Heggedal i Asker. Fontener, brønner, vannkar og vannspyttende figurer har familien samlet seg opp gjennom flere år.

– Lyden. Jeg liker bare det å høre vannet. Og å se at fuglene bader. Og det er fint når himmelen speiler seg, sier Flesland, som sammen med mannen Olaf Rademacher har skrevet hageboka «Norwegian Woods».

Europa har gjerne sett til Midtøsten for inspirasjon til egne hager, forteller botaniker og hagebokforfatter Knut Langeland.

– Midtøsten har en levende hagetradisjon. Såkalte speildammer lå gjerne foran store hus, paviljonger eller ting som skulle speile seg. På varme dager var det også kjøligere ved dammen, sier Langeland.

I Europa er Italia og Frankrike blant landene som har innlemmet vannet i sin hagetradisjon. Et tydelig eksempel på dette er de veldig fonteneanleggene i den like overdådige hagen ved slottet i Versailles.

Fiskedam

At vi bor i et land med mye naturlig vann, har bidratt til at vi kanskje ikke har følt det samme behovet for å ta vann inn i våre hager, tror botaniker Langeland. Men vi kan likevel se tilbake på en solid damtradisjon som spinner seg helt tilbake til 1100-1200-tallet.

– Klostrene anla fiskedammer, der det ble drevet oppdrett. Karpedammer var spesielt populært. Men hagedammer er populært også i dag – som et himmelspeil, eller på grunn av livet som følger med. I tillegg åpner dammer for andre planter i hagen, sier Langeland.

Hos familien Rademacher Flesland er elementene av vann tydelig til forlystelse for både små og store. Sønnen Daniel Rademacher Flesland (7) er travelt opptatt med å lokalisere kryp i dammen. «Ser du, der er frosken!»

Snart står han med hodet i spruten fra en fontene og dusjer en småsvett lugg.

Naturlig

Med strøm, sirkulasjonspumper, lett tilgjengelig vann og gode vannrør, er det i dag overkommelig å få anlagt vannsprutende elementer i private hager.

I Heggedal bobler vannet opp fra to gamle brønner. En kraftig bjørk speiler seg mellom steinene i et rektangulært vannfat ved dammen. Et par baljer står med vann preget av ukas farging av tøy. De er hverdagslige – men i seg selv dekorative – innslag i hagen.

Men ett element har også kommet på plass helt av seg selv. I noen fordypninger i grunnfjellet som stikker opp av plenen, samles regnvannet og blir til en naturlig dam. Blir grønsken for dominerende, kan dammen renses.

– Det er fint med ulike elementer i hagen, strukturer og ting som lager åpne flater og andre overflater. Og stein som kontrast til det myke. Det skaper en fin balanse, synes Flesland.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.