RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vårt område slapp unna bombing


Slik kunne bekkelagshimmelen se ut under krigen når allierte fly kom og tyskerne tok imot dem med antiluftskyts.
Slik kunne bekkelagshimmelen se ut under krigen når allierte fly kom og tyskerne tok imot dem med antiluftskyts.
Tidligere i år fikk jeg et brev der senderen har satt fingeren på «et glimt av vår lokalhistorie» som han selv uttrykker det. Slik lyder brevet:

Kan du knekke en «nøtt» for meg?

Under krigen hadde vi eget såkalt bombesikkert rom i kjelleren. Jeg bodde da i Holtveien 10 og gjør fortsatt det. Bror Haakon og jeg var i 16-17-årsalderen og snek oss ofte ut i mørket, sto i ly av husveggen og fulgte sporlysene med øynene. Tyskerne hadde antiluftskyts på Ekebergsletta.

En slik natt kom et fly i lav høyde over Holtet. Det var tydeligvis truffet …. Jeg mener å huske at det sto flammer ut fra venstre vings motor … Det lød et hvin i luften … flyet skjente i retning Bunnefjorden … så ble alt stille … det var bekmørkt. og sånn jeg husker det … i det fjerne hørte vi det ble ropt: «hjelp» eller «help» …

Dagen etter fikk vi vite at det ble funnet en bombe i den østre delen av eiendommen til Gierulf, kloss opp til det som den gang var gangvei og siste del av Pareliusveien før den munnet ut i Torsborgveien.

Tyske eksperter tok seg av bomben, vi i nabolaget fikk beskjed om å åpne alle vinduer for det tilfelle at den skulle eksplodere og blåse inn vindusglasset.

Ryktet kunne fortelle at flyet styrtet i «Paddehavet».

Etter krigen fikk jeg høre at piloten var reddet i land og senere hjulpet til Sverige.

Hva kan du finne ut om denne hendelsen?

Har det interesse som et glimt av vår lokalhistorie?


Beste hilsen
Knut Bjørklid




Du har så rett, det er klart at slike erindringer fra krigen er en viktig del av vår lokalhistorie. Etter å ha gravd litt, kan jeg ikke få til en samlet historie, men jeg kan fortelle litt av det jeg har kommet over. Hvis lesere kan komplettere meg, så vennligst ta kontakt.

Noe av det jeg har funnet har ikke noe med Knuts spørsmål å gjøre, men er om engelske fly som kom i vårt område. Noe fullverdig svar er dette dessverre ikke.

Terje R. Diesen skriver i «Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-1945»:

Ifølge tysk «Abendmeldung» den 8.11.41 ble et engelsk fly skutt ned. Det strøk lavt over nedre Bekkelaget og havnet i sjøen ved Malmøkalven. På høyeste punktet av Ormøya ble det reist et ca. 20 meter høyt tårn av tre. Dette tårnet brukte tyskerne som observasjonspost mot fly som et ledd i tyskernes flyvarslingssystem rundt Oslo. Det var forsynt med en stor, kraftig lyskaster og to små maskinkanoner – 20mm – til nærforsvar mot lavtgående fly.

I Paddehavet ble det 6.9.41 kl. 11.30 sluppet tre bomber fra et engelsk fly. Samtlige bomber braste i sjøen mellom Ulvøybroa og Bekkelagsbukta. Den tyske overkommando meldte:

I avsnitt 710 I.D. ved Tistilholmen sør for Oslo tre bomber i sjøen nær kysten. Glass-skader i ti hus. En dame skadet, døde på sykehuset, en annen dame døde som følge av nervesjokk.

I Bekkelaget Vels bok «Bekkeleiene – fiskelaget»:

Flere ganger slapp britiske fly magnetiske miner i Oslos indre havn og Bunnefjorden. 6. september 1941, klokken halv tolv om formiddagen falt tre engelske bomber ned i Paddehavet mellom Bekkelagsbukta og Ulvøybroa. En kvinne som bodde i Mosseveien 169, var damen som fikk en splint i hodet og havnet på sykehus. Hun døde imidlertid ikke, og bodde på Bekkelaget med familien sin i mange år etter krigen. Bombene senket og skadet mange båter i Paddehavet og badehusene rundt ble truffet av bombesplinter og mange vindusruter blåste inn.

To måneder senere, den 8. november ble det ny dramatikk. Et engelsk fly ble skutt ned. Det kom i lav høyde over Ekeberg, skjente over Bekkelaget og styrtet i sjøen på nordsiden av Malmøkalven.

Nasjonen for 10. november 1941

Oslo 8. november (NTB):

Det meldes offisielt at flere britiske fly tidlig om morgenen den 8. november fløy inn over Oslo og Oslofjorden.

En av maskinene kastet to bomber som falt på åpen mark ved festningen Akershus uten å gjøre skade. Luftvernartilleriet som straks ble satt inn, skjøt ned 3 fly, samtlige av Hampton-Hereford-typen. Den ene maskin måtte gå ned i vannet ved Gressholmen og sank, men besetningen på 4 mann deriblant 2 hardt sårede ble reddet. Den annen maskin styrtet i sjøen ved Malmøkalven og sank etter kort tid med besetningen …

Resten av artikkelen er dessverre ikke leselig.

Synnøve Drevvatne

Hun bodde i naboeiendommen og har fortalt meg at det falt en bombe ned i hagen i Solveien 36. Det var en blindgjenger, som altså ikke eksploderte.

Teddy Johannesen intervjuet av Astrid Mansrud i regi av Ekeberg/Bekkelaget eldreråd:

Jeg hadde seilbåt, en trettito kvadratmeter, som lå nede i Paddehavet. Og så var det engelske fly, det var i 1942. Så skulle de bombe noen tyske krigsskip som lå inne ved kornsiloen. De allierte bommet, så det datt tre bomber i Paddehavet, og de senka elleve båter, blant annet min, så da jeg kom ned, så jeg bare toppen på masten, og jeg hadde 13 meter høy mast på den båten, jeg. Men det var åtte meter dypt der, så den hadde sunket rett ned.

Jeg fikk den opp sammen med Asbjørn Kristoffersen.

Intervju med en av brødrene Martil som bodde i Grønsundveien, Nedre Bekkelaget

I september 1941, da kom engelskmennene, og så slapp de noen bomber nede hos oss, i Bekkelagsbukta, og det gikk jo ganske hardt ut over leiligheten, da. Nei, ikke leiligheten vår, vi var heldige, men alt som het ruter var jo gått i hele bygningen. Bombene falt i sjøen, men det var jo splinter over det hele, så det var jo flere av disse båtene som sank.

Far hadde en motorsnekke stående på slippen, og den var jo helt gjennomhullet. Badehuset ble også helt gjennomhullet, og en båt som lå der, den fant de ikke igjen. Og så etter dette, litt senere, kom det unntakelsestilstand. Da var det tre stykker som ble skutt på Akershus og det var husundersøkelser … … … … …

Intervju med Ole Herman Sørensen, Ormøya

Jeg var kommet inn med Nesoddbåten og skulle ut til Ormøya så jeg kom med bussen som vanlig på utsiden av Østbanen. Det var en utstikker i tillegg til den flytebrygga som Ceres hadde gått fra. Så det var en fast utstikker litt nærmere Tollboden, her så jeg et flyvrak. Tyskerne påsto at det var et engelsk fly som var blitt skutt ned, men det besynderlige var at det lå med nesa ned akkurat i det hullet mot kaia, og det hadde hakekors på halen, og halen var intakt, den framre delen var det ikke noe igjen av.

Jeg har snakket med en historiker som bekrefter at det var et engelsk fly. Det er ikke utenkelig at nordmenn hadde malt et hakekors på halen – for å erte tyskerne.

«Krigens dagbok»utgitt av «Det Beste»

Lørdag 6. september 1941:

Britiske fly angriper skip på Oslos havn. Det er første gang hovedstaden blir angrepet siden aprildagene. Nye angrep følger natten til søndag 7. og søndag ettermiddag. Angrepene forårsaker liten skade og mange mennesker strømmer ut i gatene og vinker mot flyene. En frue på Tistelholmen døde av skader fra bombesplinter. Lørdag angrep fly også havnene i Drammen og Fosnavåg.

Lørdag 8. november 1941:

Britiske bombefly angriper skip på Oslo havn. Britiske kilder oppgir at tre skip ble skadet. Tysk luftvern hevder å ha skutt ned tre fly. Noen av mannskapene ble tatt til fange. Et fly falt ned i sjøen like ved Østbaneområdet og en mann i en småbåt ble drept.


Det er mulig at Forsvarsmuseet eller Hjemmefrontmuseet kan komme med flere opplysninger, i så fall kammer jeg tilbake til saken i en senere «Aktuell Historie». Men dette er altså alt jeg har klart å raske sammen om engelske fly over Bekkelaget etc.

Det må være riktig at vi rundt 9. april sender en takknemlig tanke til dem som ga sitt liv under krigen. Det falt 2000 norske soldater, hvorav 853 under felttoget i 1940. Nazistene henrettet 369 i Norge og 29 i Tyskland. 38 menn og en kvinne ble torturert i hjel. 883 kvinner falt under krigen. Dette er bare noen av tapstallene. Vår frihet har kostet, vet vi å sette pris på hvor godt vi har det?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere