*Nettavisen* Nyheter.

Veien til toppen startet her

Stian Berger Røsland gikk på Bestum skole og der var det trygt og godt å være. Foto: Vidar Bakken

Stian-gutten har blitt byrådsleder.

BESTUM: Det hele startet i Hausmanns gate.

– Mine foreldre flyttet sammen i studentleilighetene i Hausmanns gate. Der ble jeg født. Så flyttet vi til Trosterud. Der bodde vi til jeg var fire år. Min far er bergenser og vi flyttet til Bergen en liten periode før vi bosatte oss på Bestum, i Nedre Skogvei, forteller byrådsleder Stian Berger Røsland (33).

Lite og godt miljø

Når vi besøker Bestum skole som er under ombygging, kjenner han igjen klasserommet på hjørnet.

– Det var en stille og forsiktig gutt som bega seg på skolevei til Bestum skole. Det er jeg nok til dels i dag også, tross den pussige rollen jeg har havnet i, med stadig eksponering i media, sier en smilende byrådsleder.

– Skoleveien var Ammern, en forkortelse for Amerikabakken. Det ble den kalt fordi det bodde noen amerikanere i en stor trevilla ved veien. Egentlig heter den Bestum skolevei. Jeg husker den var isete og glatt om vinteren, samtidig som den var bratt. Men skolen var et trygt sted å være. En liten skole med to paralleller. Her trivdes jeg godt. Skolen hadde også en klasse med elever med særskilte behov, blant annet Downs syndrom. Det var egentlig fint i tidlig alder å få en forståelse av at noen har noen andre utfordringer i livet. Vi var sammen i friminuttene og ble litt kjent med hverandre. Bestum skole hadde et lite og godt miljø, sier Røsland.

– Faktisk ganske god

– Jeg hadde en trygg og god oppvekst. Det er nok enkelte som liker å tro at alt er såre vel i byens vestlige bydeler. Det er selvsagt ikke sant, men vi har gode bomiljøer og gode oppvekstvilkår. Det er det ingen grunn til å skamme seg over, sier Røsland.

Bestumgutten var ikke en racer på idrettsbanen, men fikk utfolde seg på et helt annet felt.

– Vi spilte fotball på det vi kalte Lille og Ørken, som lå der hvor "nybygget" ligger i dag. Jeg spilte en stund fotball i Ullern IF, men jeg hadde nok ingen Solskjær-talenter. Senere spilte jeg i Bestum skoles musikkorps i 13 år. Jeg spilte klarinett og deretter litt sax. Jeg var faktisk ganske god. Da jeg skulle begynne på videregående vurderte jeg musikklinjen en stund.

Etter Bestum skole ble en annen skolekrets aktuell.

– Klassen skulle uansett brytes opp etter syvende og jeg begynte på St. Sunniva som min mor og hennes søsken. Jeg husker det var spennende å ta trikken til byen til den nye skolen.

Fikk lovsamling som tiåring

Røsland fortsatte med allmennfaglig på "Katta" før han startet på jusstudier.

– På skolen var jeg god i fag som norsk og historie. Jeg hadde valgt allmennfaglig linje hele veien. Jeg som mange andre hadde ingen klar forestilling om hva jeg skulle bli etter videregående. Jeg vurderte statsvitenskap en stund, men havnet på jusstudiene. Min bestefar, som var jurist, inspirerte meg nok. Han ga meg for øvrig min første lovsamling da jeg var ganske ung. Det fine med jusstudiet er at man kan gå mange veier etterpå. En lærer mye om samfunnet, samtidig som man trener opp en analytisk tilnærming til det. Etter studiene praktiserte jeg som advokatfullmektig en periode. Mitt felt var selskapsrett og plan- og bygningsrett. Jeg må si det var et "rush" å stille med svart kappe i rettssalen og vente på dommeren.

Studenten var ikke bare opptatt av å følge studiene.

– Det kunne bli litt lite forelesninger i perioder. Det var mange andre ting som trakk. Jeg var opptatt av studentpolitikk og ble etter hvert leder av Oslo Unge Høyre. I 1999 ble jeg satt opp på 62. plass på Høres liste til bystyret. Jeg ble kumulert inn i bystyret. Det var skikkelig gøy. I 2003 ble jeg forhåndskumulert inn, men ønsket ikke gjenvalg i 2007. Jeg hadde lyst til å fortsette som advokat.

Nært samarbeid med Lae

Under tiden hadde Røsland vært politisk rådgiver for Erling Lae. Det hadde ikke gått upåaktet hen at hans rådgiver ville slutte med politikk.

– Erling ringte meg i desember i 2007 og spurte om vi kunne ta en prat. Da fikk jeg spørsmålet om jeg ville bli finansbyråd. Jeg fikk ikke lang betenkningstid og dagen etter tok jeg utfordringen, forteller Røsland.

Den nye byrådslederen hadde et nært samarbeid med Erling Lae.

– Jeg husker godt siste dagen med Erling på hans kontor. Det var et rart øyeblikk. Erling gikk ut døren og plutselig var jeg alene. Jeg tenkte: Hvordan havnet jeg her? Alt hadde gått så fort. Nå sto jeg overfor en oppgave nesten uten begrensninger og uten rammer. Så langt er jeg overrasket over hvor mye av min tid som likevel er låst, sier Røsland.

Hans tid i politikken og partiet Høyre har skaffet ham mange venner.

– Vi er fortsatt en gjeng som holder sammen som satt i sentralstyret i Unge Høyre. Vi møtes ofte, er faddere til hverandres barn og drar på ferie sammen. Vi holder kontakten selv om vi nå er på ulike arenaer i livet. Til sommeren har vi igjen bestilt hus i Danmark og da drar vi ni voksne og ti barn på ferie. Det er noe jeg setter pris på.

Den minste i sentrum

Røsland er gift og har en datter på litt over ett år.

– Hun begynte i barnehage i september. Min kone er advokat, så vi har begge hektiske hverdager. Det fører til rigide regler for henting og bringing, og med god hjelp fra besteforeldre. Det viktigste for meg er å få tid til min datter. Jeg er bevisst på at jobben som byrådsleder ikke skal konsumere meg fullstendig. Jeg har liten tro på såkalt kvalitetstid. Det er kvantitet som teller. Få tid til å leke, ha gode middager sammen, lese bøker. Det er flott når hun allerede har begynt å hente bøker for å bli lest for. Det å få være mye sammen alle tre krever tydelige og klare rutiner i hverdagen. Det betyr også mindre tid til ting vi gjorde før, som for eksempel kino eller teater.

I helgene er det den minste som står i sentrum.

– Det blir mye turer med den lille snuppa i barnevogn. Gjerne til Frognerparken med lekeplassen der eller rundt Sognsvann. Jeg liker å seile, så til sommeren skal hun ut i familiebåten. Der vil hun lære mer om elementene, hvor deilig det er å slå av motoren og la vinden føre båten. Til vinteren skal hun sitte i pulk og lære Marka å kjenne. Det husker jeg godt fra min egen barndom, lange turer i marka med kakao. Siden blir det vel også alpint. Det passer bra med Tryvann så nært. Jeg gikk selv på Tomm Murstad og senere på datteren, Trines rennskole.

Han traff sin kone i Unge Høyre.

– Vi ble forlovet i 2004 og giftet oss i 2005. Hun er egentlig gårdsjente fra Fet, som ikke ligger mange minutter fra byen. Vi to må også finne tid til hverandre. Da kan det bli en middag hjemme med italiensk rødvin og kanskje en ovnsstekt ytrefilet.

Schindlers liste

Litt tid for seg selv blir det også.

– Før vi fikk barn var vi enormt mye på kino og så alt fra blockbusters til smalere ting. "Schindlers liste" er en av de filmene som har gjort størst inntrykk på meg. Jeg glemmer aldri den lille jenta i rosa kåpe i alt det grå, som filmen fulgte hele veien til dødsleiren. Når det gjelder tv er jeg veldig glad i engelsk komedie, som "Hotell i særklasse", "Black Adder" og "Hallo statsminister". Disse har jeg på DVD. Min far introduserte meg for John Cleese, verdens mest uhøflige hotelleier, da jeg var ti år. Pappa og jeg lo godt sammen. Jeg lo nok av og til for pappas skyld også. Det var ikke alt jeg forsto av engelsk understatement, sier Røsland.

Litteratur er også viktig for byrådslederen.

– Jeg må alltid lese litt før jeg legger meg. Det blir en del historie og biografier. En favorittforfatter jeg har er Nick Hornby med "Gutter er gutter" og "High Fidelity". Jeg er også begeistret for Jo Nesbø og Henrik Langeland. "Wonderboy" var strålende.

Røsland kaster et siste blikk på klasserommet. Pliktene kaller. Det er en bestemt mann, som vet hva han vil, på vei tilbake til rådhuset. Den stille og forsiktige gutten sitter nok igjen i klasserommet – mest som et minne.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.