RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Velregissert harmoni fra legendene i Eagles


Legendene Timothy B. Schmit, Don Henley, Glenn Frey og Joe Walsh koste seg i Frognerbandet, ihvertfall sånn etterhvert.
Legendene Timothy B. Schmit, Don Henley, Glenn Frey og Joe Walsh koste seg i Frognerbandet, ihvertfall sånn etterhvert. Foto: Odd Inge Rand
Eagles-maskineriet er godt smurt, og i Frognerbadet mandag var maskinen i deilig, harmonisk sommermodus.

OSLO: Kl. 20.10 loffet de fire medlemmene i Eagles frem på scenen uten så mye som et smil eller et "hei". Men i løpet av drøye to timer løsnet det nok til at kun den andre Eagles-konserten i Oslo på snart 40 år fikk et meget heldig utfall.

Hitparade

De har nok å ta av, spesielt når de inkluderer medlemmenes solokarrierer også. Og som de har gjort siden gjenforeningen gjorde de seg ferdige med "Hotel California" relativt tidlig, med bare "Seven Bridges Road", "Take It To The Limit" og "How Long" i forkant.

I starten var det tidvis et snev av "grumpy old men" på scenekanten i Frognerbadet, der de uten noen form for mimikk justerte seg inn med Glenn Freys flotte "Peaceful Easy Feeling", Timothy B. Schmits "I Can't Tell You Why" og Don Henleys litt daffe "Witchy Woman".  Sistnevnte Eagles-medlem er kanskje rockehistoriens mest kraftløse trommeslager.

God hjelp

Eagles er forøvrig såvisst ikke bare fire medlemmer. Hele tre keyboardister tok plass bak på scenen, og etterhvert kom også en 4-manns blåserekke. Scott Crago håndterte trommene på mer stødig vis da Henley inntok frontposisjon, mens Steuart Smith har inntatt Don Felder-rollen som gitarist. En rolle han har hatt siden Felder fikk sparken fra bandet for 10 år siden.

Smith var forøvrig det eneste "ikke-medlemmet" som profilerte seg med godt solospill, ikke minst på gitarduellen med Joe Walsh på "Hotel California" og hans egen smakfulle solo på "I Can't Tell You Why".

Selvironiske legender

De har kun ett "nytt" album på samvittigheten, og tittelsporet "Long Road Out Of Eden" (2007) var kanskje det nummeret med mest "edge" i konsertens første halvdel. Og i selvironiens navn introduserte Glenn Frey den 39 år gamle "Witchy Woman" som en låt som var skrevet da "the dead sea was only sick".

Men det er 70-tallet som gjelder for Eagles, som avsluttet sitt turbulente turneliv i 1980. Så kom solokarrierene som også ble inkludert i Frognerbadet med Henleys "The Boys Of Summer" og "Dirty Laundry", samt Joe Walsh sine 70-talls perler "Life's Been Good" og partylåta fra James Gang; "Funk # 49".

Solid landing

Publikum koste seg gjennom hele konserten, og hovedpersonene så ut til å innta samme tilstand da vi var drøye halvveis. For før Don Henley endelig tok mikrofonen ut av stativet på "The Long Run" og klovnen Joe Walsh våknet med "Walk Away" var det kun Glenn Frey som så ut til at han synes det var greit med et besøk i Frognerbadet.

Men etter en oppløftende finale med sjarmen påskrudd ble det en verdig avslutning på en flott kveld med "Desperado". "Hope to see you again soon", sa Glenn Frey da de gikk av scenen.

Montro om han ikke sa det samme i Oslo Spektrum en sommerdag i 1996 også...

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere