*Nettavisen* Nyheter.

Vet ikke hva som kan bli bedre, jeg

Mange snakker om å gjøre Groruddalen bedre, men for én kvinne på Kalbakken har et halvt århundre i dalen alltid vært bra.

Kalbakken: Jeg vet ikke helt hva som skulle kunne bli bedre, jeg. Det er vel kanskje litt mer å ta tak i nede i dalen her.
Lillian Margrethe Birkelund setter en skål med Twist forsiktig på bordet. Hun setter seg langsomt inntil bordet, og virker som om hun gleder seg til å fortelle om gamledager. Lillian har bodd i den samme blokka på Kalbakken siden den ble bygd i 1955. På den tiden var den omgitt av bondegårder og dyrka mark.
-Før det bodde vi på Risløkka. Er det også en del av Groruddalen? Det er det? Jeg er jo født og oppvokst på Sandaker da, og gikk på Bjølsen skole. Men det er ikke i Groruddalen?
Lillian har vært med på hele utviklingen i Groruddalen fra krigen og frem til i dag. Hun giftet seg i 1942, og flyttet til et lite hus på Risløkka i 1943.
-Jeg trivdes utrolig godt der.
Lillian mimrer. Hagen, med de blomstrende trærne hun sto og så på om sommeren. Hvordan skulle hun klare å flytte derfra og inn i en blokk? Hun stirrer litt ut i rommet før hun igjen fester blikket på kaffekoppen foran seg.
-Vi ble nødt til å flytte, selv om vi trivdes så godt der. Jeg hadde en handikappet sønn som trengte veldig mye omsorg. Det ble for tungvindt å bære ham mellom tre etasjer.

Nytt hjem

De hadde valget mellom Kalbakken og Økernbråten. Sistnevnte var nærmere der de allerede bodde, men mannen til Lillian var født og oppvokst på Grorud, og derfor falt valget på Kalbakken.
Leilighetene i den nybygde blokka hadde et innskudd på fem tusen kroner. Husleia var på 172 kroner, og de valgte å betale innskuddet som et tillegg på 50 kr i husleia over 10 år. Nå blir leilighetene solgt for nesten én og en halv million, og husleia er på 2508 kroner.
-Vi var jo blant de aller første som bodde her. På den tiden fantes det ingen butikker i nærheten. Vi kjøpte alt vi trengte fra en buss som kjørte rundt her og solgte dagligvarer. Du kan vel kalle det en rullende butikk, sier Lillian og ler.
Vi sitter på et lite men koselig kjøkken i den samme blokka hun flyttet inn i den gangen. Riktignok en etasje over leiligheten hun kjøpte den gangen.

Forandringer

Det var så kaldt der nede, så vi flyttet til leiligheten rett ovenfor.
Hvordan er så tingene blitt på Kalbakken i løpet av disse femti årene?
-Det er jo blitt litt mer trafikk her med årene. Og mer folk selvfølgelig. Men det synes jeg bare er hyggelig. Trafikken merker jeg ikke noe til her jeg bor, og det er blitt mye mer trivelig med butikken på hjørnet og naboer man treffer på gata. Det er blitt så lett nå, med alt du trenger i nærheten.
Lillian kan ikke riktig se at det skulle være nødvendig å gjøre noen forandringer i området rundt Kalbakken.
Jeg trives veldig godt her, og det har jeg alltid gjort. Selv om det er blitt bygd mye her er det kort vei til marka, hvor jeg går tur nesten hver dag. Nei, jeg vet ikke hvor jeg skulle flytte hvis jeg skulle flytte herfra.
Er det ikke noe du synes er negativt?

-Vel, det er jo blitt litt lytt i blokka her etter hvert, virker det som. Men ingen av naboene er spesielt bråkete av seg, så det går bra, avslutter Lillian Margrethe Birkelund.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag