*Nettavisen* Nyheter.

Vi løy ikke

Skråningen må fylles ut øst for gardeleiren, platå opparbeides og eksersishall skal tas ned og flyttes . Det er bare ett av tiltakene Forsvarsbygg/Skifte må betale for. Foto: Vidar Bakken

Skifte Eiendom hevder at de ikke visste at amerikanerne hadde en annen oppfatning med hensyn til fordeling av utgiftene til erstatningsarealer.

HUSEBY: Vi løy ikke. Vi var ikke klar over at det var dissens med amerikanerne vedrørende tiltakene knyttet til erstatningsarealene i begynnelsen av 2006. Vi hadde grunn til å tro at fordelingen med hensyn til kostnadene var i orden, sier fungerende kommunikasjonssjef i Skifte Eiendom, Ivan Fjeldheim-Pettersen.

Løy om ambassade

Ikke én øre

Ullern Avis Akersposten (UAA) sitter med dokumentasjon som viser at det ikke forelå noen konkret avtale om hvem som skulle betale hva av kostnadene knyttet til erstatningsarealene for den amerikanske ambassaden. Skifte hevdet i slutten av januar 2006 at det var inngått avtale med amerikanerne om fordeling av utgiftene.

Avisens dokumentasjon viser at amerikanerne helt frem til sommeren 2008 stilte som ultimatum at de ikke ville bidra med én eneste øre til tiltakene som var nedfelt i bystyrets vedtatte reguleringsplan. Først 17. desember 2008 ble en endelig tilleggsavtale om dette tatt inn i salgsavtalen med amerikanerne.

20 millioner

Med bakgrunn i den nye offentlighetsloven har Skifte Eiendom frigitt salgsavtalen med tillegg.

Først i tillegget fra desember 2008 kommer det frem at amerikanerne er villig til å bidra med 4 millioner kroner utover selve kjøpssummen av tomten på 80 millioner kroner.

UAA har grunn til å tro at tiltakene i bystyrets rekkefølgebestemmelser vil komme opp i 20 millioner kroner. Forsvarsdepartementet instruerte Skifte/Forsvarsbygg i å godta amerikanernes siste tilbud på 4 millioner.

Hele tiden i prosess

Det står ikke noe sted i avtalen som er gjeldende i januar 2006, om hvem som skal betale hva, som Skifte hevdet på det tidspunktet.

Det var likevel løpende avtaler med amerikanerne om erstatningsarealene. Da vi ga uttalelsen i 2006, var vi ikke klar over at det var ulik tolkning av hvordan kostnadene skulle dekkes, sier Fjeldheim-Pettersen.

Det er jo rart at dette ikke er konkretisert når det på dette tidspunktet, etter bystyrevedtaket, var klart hvilke tiltak som skulle settes i verk.

Det var såpass tidlig etter bystyrevedtaket (7. desember 2005 journ.anm.) at detaljer rundt dette ikke var diskutert, men vi var hele tiden i en prosess med amerikanerne, sier han.

Men allerede tidlig i 2005, da byrådet la frem sin innstilling, var det kjent hva som skulle gjøres med erstatningsarealene. Dette måtte jo diskuteres med amerikanerne i og med at dette ville bli kostnadskrevende?

Vi var hele tiden i en prosess og trodde ikke det var uenighet om fordeling av kostnadene.

Løp fra løftene?

Dokumentasjon vi har viser at amerikanerne nektet å betale noe for tiltak på erstatningsarealene helt frem til i fjor sommer. Det var et ultimatum, før de gikk med på 4 millioner kroner. Slik vi forstår det, var dette for å hindre at hele saken skulle havne i rettsapparatet. Er ikke det riktig?

Vi kan ikke gå på innholdet i den interne saksgangen eller de forretningsmessige vurderinger som ligger til grunn for avtalen, sier Fjeldheim-Pettersen.

Når Skifte i 2006 sier at det er enighet med amerikanerne om hvem som skal betale hva og at de i neste omgang nekter å betale noe som helst, vil du da si at amerikanerne har løpt fra sine løfter?

Vi hadde løpende kontakt med amerikanerne og vi hadde forståelse av at de ville være med å dele kostnadene, hvilket også ble resultatet i den sluttførte avtalen, sier Fjeldheim-Pettersen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.