*Nettavisen* Nyheter.

Vi må tørre å være ærlige og direkte

Snart ringer kirkeklokkene julen inn på Vålerenga. Men før det får vi møte den folkekjære presten Einar Gelius. Utenfor prestegården vaier VIF-flagget slapt i brisen, tåka er tung denne morgenen.

Vålerenga: Velkommen! Kom inn, så hyggelig, smiler Einar Gelius.
Han tar i mot Østkantavisa så varmt at tåka rundt kirketårnet begynner å lette.
Egentlig er kontoret nedlagt, så alt jeg har å by på er kaffe, sier han.
Når praten begynner, er det akkurat som om du har truffet ham dagen før. Han virker så stødig og trygg, litt guttete. Det er lett å føle seg vel, man kjenner tryggheten, og det er kanskje nettopp denne egenskapen som gjør ham så folkekjær og populær.
Presten i Vålerenga menighet treffer folket gjennom gudstjenester både i kirken og i radio. Han holder foredrag for næringslivet og skriver bøker. Men han er også kjent som ivrig fotballsupporter hos VIF-Klanen.
Jeg tror at nøkkelen til suksessen i Klanen er fellesskapet, sier han, med kjærlighet i stemmen.
Det er viktig å gi folk noe å tro på. Troen gir motvekt til rastløshet, og fellesskapet gir mening. Her på Vålerenga bor det om lag 8000 mennesker, og Klanen har 14000 medlemmer. Ja, tenk på det, sier han. Mmm..
Gelius avslutter gjerne med "mmm". Han tenker, smiler og innimellom stiger det en lett kledelig farge opp i ansiktet.
Likestilt kjærlighet
Kjærligheten er et tema som opptar den samfunnsengasjerte presten i stor grad.
Jeg blir helt slått ut når jeg hører historier om mennesker som lever lykkelig sammen på det tjuende året, ler han.
Kjærligheten er det største, det står i skriften. Den er så sårbar, så spinkel.
Han former en smal stripe med store hender, og en kledelig farge inntar ansiktet.
Jenter vil gjerne ha "pakkeløsningen", gifte seg og få barn. Gutta derimot, de vil ha friheten. Mmm... Det er da man må prate sammen. Jeg pleier å si som Åsa Rytter Evensen: Et forhold må være likestilt. Man må være på det samme intellektuelle planet være i fellesskap. Ja, det er vi "pokka" nødt til!
Pratsomme menn i næringslivet
Som prest opplever Gelius å møte mennesker i sine lykkeligste og tristeste øyeblikk. Giftemål, barnedåper og begravelser. Men også i vanlige samtaler møter han mennesker. Og forteller at det å få prate med noen, er et enormt stort behov i dagens samfunn.
Jeg kunne hatt en hundre prosents stilling på kontoret bare med å sitte i samtaler med mennesker. Det preger meg å høre triste historier, det går veldig inn på meg. Mmm... Men det er nå en ny trend som har oppstått, sier han.
For mens det før var kvinnene som oppsøkte presten for en prat, er det nå mennene som ønsker å prate.
I muntert tonelag forteller han om menn, som i større og stadig grad oppsøker en å samtale med. Særlig gledelig synes presten at menn i næringslivet begynner å få øynene opp for mykere verdier. Historiene om Jesus, som har overlevd i to tusen år, forteller også at det var kvinnene som var de første som oppsøkte Jesus. Så kom mennene etterhvert.
Holdninger og menneskeverd
Einar Gelius har ikke møtt bare godord for sin åpenhet og frittalenhet. I sin krets er han blitt kritisert for å ha tolket skriften annerledes enn enkelte av sine medvirkende.
Mitt grunnleggende syn, er at absolutt alle mennesker har en likeverd. Hudfarge, kjønn, legning og tro. Alle mennesker har den samme verd. Mmm. Det er en veldig stor forskjell på sak og mennesker, sier han, og former igjen sine store hender, nå til noe stort.
I møtet med mennesket blir saken en helt annen. Akkurat slik skjer når noen for eksempel er imot gjengifting. Så plutselig er det en i familien som skiller seg og møter en annen. Det samme kan skje når det gjelder temaet homofili. Man endrer syn. Holdninger endres når en i familien står frem som homofil. Sånn er det også med rasisme. Det blir ikke det samme når du vokser opp side om side med mennesker som er i minoriteter, forteller presten engasjert.
Her på Vålerenga, er det mine barn som har vært minoriteter. Innvandrere har lenge vært i flertall her. Det er mye hverdagsrasisme, mennesker med topp utdannelse får ikke jobben fordi de heter "Ali". Slik er dagens situasjon for mange Ali-er og Mohammed-er, sier Gelius.
Der ligger det en stor utfordring til våre barn, når de skal integrere mennesker med minoritetsbakgrunn i framtiden.
Ung kjærlighet
Som familiefar er Einar Gelius bevisst på å fylle ryggsekken til sine barn med mye, mye kjærlighet. Barn må ha trygghet, de trenger bekreftelse igjen og igjen.
Er det noe som gjør meg deprimert, så er det å se barn med dårlig selvfølelse. Jeg snakker ikke om egoisme, men en følelse av å være trygg. En ung kvinne sa til meg en gang: "Jeg eier mitt eget liv". Det har hun rett i.
Det er viktig å gi folk noe å tro på. Troen gir motvekt til rastløshet, og fellesskapet gir mening
Einar Gelius

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag